Her kan du høre på Fremtidens pasient – En kronisk podcast

18. november 2022

KUNNSKAP: Bjarni Dagbjartsson (t.v.) og Tor Rune Halset er begge menn, og de har begge hver sin sykdom hvor kvinner er overrepresentert. Dagbjartsson har MS og Graves sykdom, og er leder av Ung-utvalget og sentralstyremedlem i MS-forbundet. Halset har lavt stoffskifte, og er forbundsleder i Stoffskifteforbundet. FOTO: Martin Aasen Wright

Tidligere i høst lanserte Stoffskifteforbundet sin egen Fremtidens pasient - En kronisk podcast. Podcasten retter et kritisk blikk på hvilken innvirkning kronisk sykdom har i den enkeltes liv og deres nærmeste og for samfunnet, og hvilke store løsninger vi som samfunn har for de store, kroniske tilstandene.


Fremtidens pasient – En kronisk podcast handler om de kroniske tilstandene som mange av oss har, og som det er behov for at både leger og pasienter, og samfunnet generelt får mer kunnskap om. Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten. Ifølge Menon Economics koster kronisk sykdom samfunnet flere hundre milliarder årlig. Og andelen som får en kronisk sykdom øker, blant annet på grunn av høyere gjennomsnittlig levealder.

Podcasten retter et kritisk blikk på hvilken innvirkning kronisk sykdom har i den enkeltes liv og deres nærmeste og for samfunnet, og hvilke store løsninger vi som samfunn har for de store, kroniske tilstandene. For hvordan er det å være pasient i verdens beste helsevesen? Norge topper rangeringen over verdens beste helsevesen blant de 11 rikeste landene i verden, ifølge den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund i 2021. Podcasten har til hensikt å favne bredt, og skal ikke handle om stoffskiftesykdom alene, men gi mer innsikt i felles utfordringer som gjelder for flere kroniske sykdommer og prøve å peke på gode, konstruktive løsninger både for pasienter og leger.

Programleder er Martin Aasen Wright, senior kommunikasjonsrådgiver i Stoffskifteforbundet, og som har mangeårig bakgrunn som journalist. Produsent er Truls Johansen i Megahertz Studio.

HER ER DE FIRE FØRSTE EPISODENE:

Kronisk sykdom hos fastlegen (episode 1)

Stoffskiftesykdom er en av mange kroniske sykdommer med usynlige, diffuse symptomer og som i hovedsak behandles av fastlegen. I denne episoden møter vi tidligere pasient Tonje Helen Hatmyr som mistet deler av ungdomstiden og 20-årene i stoffskiftesykdom, og som har kjempet seg tilbake til en hverdag med familie og full jobb. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen snakker om behovet for mer kunnskap om de store, kroniske tilstandene og forskning i primærhelsetjenesten.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:


Utenfor arbeidslivet (episode 2)

Over 360.000 nordmenn i arbeidsfør alder går på uførhetstrygd, nærmere 11 prosent, og en større andel er personer med kronisk sykdom. Å falle ut av arbeidslivet som følge av kronisk sykdom er en helsemessig belastning for den enkelte og deres nærmeste, og koster i tillegg det norske samfunnet flere hundre milliarder kroner hvert år. Professor i helsepsykologi, Silje Endresen Reme ved Universitetet i Oslo forklarer hva som skjer med den psykiske og fysiske helsen og hva samfunnet kan gjøre for å hjelpe. Samfunnsøkonom Erland Skogli fra Menon Economics snakker om hvordan man beregner samfunnsmessige kostnader ved kronisk sykdom.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:


Kroniske helsevisjoner (episode 3)

Hvilke visjoner har politikere for helsevesenet, sett i lys av den økonomiske krisen og den pågående fastlegekrisen? På hvilken måte rammer dette pasientene, og hvilke langsiktige, politiske løsninger har vi? Gjester: Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:


Menn i kvinnehelse (episode 4)

Hvordan er det å være mann og ha en kronisk sykdom som et flertall av kvinner har? Hva kan pasientorganisasjoner gjøre for å løfte saken opp på et politisk nivå?

12.000 nordmenn har MS, og av dem er det dobbelt så mange kvinner som menn. 245.000 personer i Norge har en stoffskiftesykdom, og rundt 50.000 av dem er menn. I denne episoden snakker Bjarni Dagbjartsson fra MS-forbundet og Tor Rune Halset fra Stoffskifteforbundet om MS og stoffskiftesykdom, verdien av å engasjere seg i frivillige verv, og behovet for mer kunnskap om sykdommene både blant leger og pasienter.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:

 

Andre innlegg

Av Kristine Lone 5. mars 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 23. februar 2026
En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.
Av Lasse Jangaas 17. februar 2026
– mot kroppen og systemet
Se flere innlegg