Her kan du høre på Fremtidens pasient – En kronisk podcast

Martin Aasen Wright • 18. november 2022

KUNNSKAP: Bjarni Dagbjartsson (t.v.) og Tor Rune Halset er begge menn, og de har begge hver sin sykdom hvor kvinner er overrepresentert. Dagbjartsson har MS og Graves sykdom, og er leder av Ung-utvalget og sentralstyremedlem i MS-forbundet. Halset har lavt stoffskifte, og er forbundsleder i Stoffskifteforbundet. FOTO: Martin Aasen Wright

Tidligere i høst lanserte Stoffskifteforbundet sin egen Fremtidens pasient - En kronisk podcast. Podcasten retter et kritisk blikk på hvilken innvirkning kronisk sykdom har i den enkeltes liv og deres nærmeste og for samfunnet, og hvilke store løsninger vi som samfunn har for de store, kroniske tilstandene.


Fremtidens pasient – En kronisk podcast handler om de kroniske tilstandene som mange av oss har, og som det er behov for at både leger og pasienter, og samfunnet generelt får mer kunnskap om. Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten. Ifølge Menon Economics koster kronisk sykdom samfunnet flere hundre milliarder årlig. Og andelen som får en kronisk sykdom øker, blant annet på grunn av høyere gjennomsnittlig levealder.

Podcasten retter et kritisk blikk på hvilken innvirkning kronisk sykdom har i den enkeltes liv og deres nærmeste og for samfunnet, og hvilke store løsninger vi som samfunn har for de store, kroniske tilstandene. For hvordan er det å være pasient i verdens beste helsevesen? Norge topper rangeringen over verdens beste helsevesen blant de 11 rikeste landene i verden, ifølge den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund i 2021. Podcasten har til hensikt å favne bredt, og skal ikke handle om stoffskiftesykdom alene, men gi mer innsikt i felles utfordringer som gjelder for flere kroniske sykdommer og prøve å peke på gode, konstruktive løsninger både for pasienter og leger.

Programleder er Martin Aasen Wright, senior kommunikasjonsrådgiver i Stoffskifteforbundet, og som har mangeårig bakgrunn som journalist. Produsent er Truls Johansen i Megahertz Studio.

HER ER DE FIRE FØRSTE EPISODENE:

Kronisk sykdom hos fastlegen (episode 1)

Stoffskiftesykdom er en av mange kroniske sykdommer med usynlige, diffuse symptomer og som i hovedsak behandles av fastlegen. I denne episoden møter vi tidligere pasient Tonje Helen Hatmyr som mistet deler av ungdomstiden og 20-årene i stoffskiftesykdom, og som har kjempet seg tilbake til en hverdag med familie og full jobb. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen snakker om behovet for mer kunnskap om de store, kroniske tilstandene og forskning i primærhelsetjenesten.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:


Utenfor arbeidslivet (episode 2)

Over 360.000 nordmenn i arbeidsfør alder går på uførhetstrygd, nærmere 11 prosent, og en større andel er personer med kronisk sykdom. Å falle ut av arbeidslivet som følge av kronisk sykdom er en helsemessig belastning for den enkelte og deres nærmeste, og koster i tillegg det norske samfunnet flere hundre milliarder kroner hvert år. Professor i helsepsykologi, Silje Endresen Reme ved Universitetet i Oslo forklarer hva som skjer med den psykiske og fysiske helsen og hva samfunnet kan gjøre for å hjelpe. Samfunnsøkonom Erland Skogli fra Menon Economics snakker om hvordan man beregner samfunnsmessige kostnader ved kronisk sykdom.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:


Kroniske helsevisjoner (episode 3)

Hvilke visjoner har politikere for helsevesenet, sett i lys av den økonomiske krisen og den pågående fastlegekrisen? På hvilken måte rammer dette pasientene, og hvilke langsiktige, politiske løsninger har vi? Gjester: Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:


Menn i kvinnehelse (episode 4)

Hvordan er det å være mann og ha en kronisk sykdom som et flertall av kvinner har? Hva kan pasientorganisasjoner gjøre for å løfte saken opp på et politisk nivå?

12.000 nordmenn har MS, og av dem er det dobbelt så mange kvinner som menn. 245.000 personer i Norge har en stoffskiftesykdom, og rundt 50.000 av dem er menn. I denne episoden snakker Bjarni Dagbjartsson fra MS-forbundet og Tor Rune Halset fra Stoffskifteforbundet om MS og stoffskiftesykdom, verdien av å engasjere seg i frivillige verv, og behovet for mer kunnskap om sykdommene både blant leger og pasienter.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:

 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg