Her kan du høre på Fremtidens pasient – En kronisk podcast

Martin Aasen Wright • 18. november 2022

KUNNSKAP: Bjarni Dagbjartsson (t.v.) og Tor Rune Halset er begge menn, og de har begge hver sin sykdom hvor kvinner er overrepresentert. Dagbjartsson har MS og Graves sykdom, og er leder av Ung-utvalget og sentralstyremedlem i MS-forbundet. Halset har lavt stoffskifte, og er forbundsleder i Stoffskifteforbundet. FOTO: Martin Aasen Wright

Tidligere i høst lanserte Stoffskifteforbundet sin egen Fremtidens pasient - En kronisk podcast. Podcasten retter et kritisk blikk på hvilken innvirkning kronisk sykdom har i den enkeltes liv og deres nærmeste og for samfunnet, og hvilke store løsninger vi som samfunn har for de store, kroniske tilstandene.


Fremtidens pasient – En kronisk podcast handler om de kroniske tilstandene som mange av oss har, og som det er behov for at både leger og pasienter, og samfunnet generelt får mer kunnskap om. Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten. Ifølge Menon Economics koster kronisk sykdom samfunnet flere hundre milliarder årlig. Og andelen som får en kronisk sykdom øker, blant annet på grunn av høyere gjennomsnittlig levealder.

Podcasten retter et kritisk blikk på hvilken innvirkning kronisk sykdom har i den enkeltes liv og deres nærmeste og for samfunnet, og hvilke store løsninger vi som samfunn har for de store, kroniske tilstandene. For hvordan er det å være pasient i verdens beste helsevesen? Norge topper rangeringen over verdens beste helsevesen blant de 11 rikeste landene i verden, ifølge den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund i 2021. Podcasten har til hensikt å favne bredt, og skal ikke handle om stoffskiftesykdom alene, men gi mer innsikt i felles utfordringer som gjelder for flere kroniske sykdommer og prøve å peke på gode, konstruktive løsninger både for pasienter og leger.

Programleder er Martin Aasen Wright, senior kommunikasjonsrådgiver i Stoffskifteforbundet, og som har mangeårig bakgrunn som journalist. Produsent er Truls Johansen i Megahertz Studio.

HER ER DE FIRE FØRSTE EPISODENE:

Kronisk sykdom hos fastlegen (episode 1)

Stoffskiftesykdom er en av mange kroniske sykdommer med usynlige, diffuse symptomer og som i hovedsak behandles av fastlegen. I denne episoden møter vi tidligere pasient Tonje Helen Hatmyr som mistet deler av ungdomstiden og 20-årene i stoffskiftesykdom, og som har kjempet seg tilbake til en hverdag med familie og full jobb. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen snakker om behovet for mer kunnskap om de store, kroniske tilstandene og forskning i primærhelsetjenesten.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:

Utenfor arbeidslivet (episode 2)

Over 360.000 nordmenn i arbeidsfør alder går på uførhetstrygd, nærmere 11 prosent, og en større andel er personer med kronisk sykdom. Å falle ut av arbeidslivet som følge av kronisk sykdom er en helsemessig belastning for den enkelte og deres nærmeste, og koster i tillegg det norske samfunnet flere hundre milliarder kroner hvert år. Professor i helsepsykologi, Silje Endresen Reme ved Universitetet i Oslo forklarer hva som skjer med den psykiske og fysiske helsen og hva samfunnet kan gjøre for å hjelpe. Samfunnsøkonom Erland Skogli fra Menon Economics snakker om hvordan man beregner samfunnsmessige kostnader ved kronisk sykdom.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:

Kroniske helsevisjoner (episode 3)

Hvilke visjoner har politikere for helsevesenet, sett i lys av den økonomiske krisen og den pågående fastlegekrisen? På hvilken måte rammer dette pasientene, og hvilke langsiktige, politiske løsninger har vi? Gjester: Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:

Menn i kvinnehelse (episode 4)

Hvordan er det å være mann og ha en kronisk sykdom som et flertall av kvinner har? Hva kan pasientorganisasjoner gjøre for å løfte saken opp på et politisk nivå?

12.000 nordmenn har MS, og av dem er det dobbelt så mange kvinner som menn. 245.000 personer i Norge har en stoffskiftesykdom, og rundt 50.000 av dem er menn. I denne episoden snakker Bjarni Dagbjartsson fra MS-forbundet og Tor Rune Halset fra Stoffskifteforbundet om MS og stoffskiftesykdom, verdien av å engasjere seg i frivillige verv, og behovet for mer kunnskap om sykdommene både blant leger og pasienter.

Spotify:

Apple Podcast:

Google Podcast:

Acast:

 

Andre innlegg

Høyt stoffskifte kobles til økt risiko for brystkreft før overgangsalder

Av Lasse Jangaas • 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»

Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 12. august 2026
Medlemswebinar 

Stoffskiftefunn i graviditeten kan varsle sykdom flere tiår senere

Av Lasse Jangaas • 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.
Se flere innlegg