Gjennombrudd for produksjon av tyroid-medisiner i Norge

Vesa • 11. mai 2022

FREMDRIFTSMØTE: Stoffskifteforbundet arrangerte våren 2022 møte med Serviceproduksjon AS og Kragerø Tablettfabrikk for å diskutere videre fremdrift for ny produksjon av tyroidmedisin, Glostrup. Fra venstre: Eddy Kjær, Lars Omdal, Vesa Zeka, Jo Inge Kaastad, Reidun Ree, Ragnar Salmén og Line Nestli. FOTO: Martin Aasen Wright

Tilgang til tyroid medisiner er en viktig sak for Stoffskifteforbundets medlemmer, og det er med stor glede vi kan melde om et stort gjennombrudd.


I samarbeid med Serviceproduksjon AS (datterselskap av Apotekforeningen) og Kragerø tablettproduksjon AS kommer vi med den gledelige nyheten om at prosessen med utvikling av apotek til virket tyroidmedisin for hypotyreose – er i gang. Kragerø Tablettproduksjon AS og Serviceproduksjon AS samarbeider med Glostrup Apotek i Danmark om utvikling av de norske preparatene.

Hvis prosessen går som planlagt, kan produksjonen iverksettes i løpet av høsten 2022. Målet er at produktet skal bli tilgjengelig for salg i løpet av 2022. Vi har investert betydelige ressurser i tyroid-problematikken de siste årene, og betrakter dette som et sterkt gjennombrudd for de pasientene som ikke responderer som forventet på standard behandling.

Bedre tilgang til thyroid medisin i Norge

Mange aktører har vært involvert i denne prosessen, og store systemer iverksettes for å bedre stoffskiftepasientenes behandling.

Apotekbransjen i Norge har en serviceproduksjonsordning som skal produsere legemidler som ikke er lett tilgjengelige i Norge. Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon er glad for at vi med etablering av Thyroid NAF tabletter innenfor denne produksjonsordningen er med på å sikre tilgang til thyroid medisin i Norge: – Både Serviceproduksjon og Kragerø Tablettproduksjon setter pris på det gode samarbeidet vi har med Stoffskifteforbundet i anledning utvikling av disse preparatene, sier Ree.

Vi ønsker å rette en stor takk til Serviceproduksjon AS v/ Apotekforeningen og Kragerø tablettproduksjon AS.

Forbundsstyremedlem Jo Inge Kaastad fremheves også som en nøkkelperson både ved å løfte saken i styrets arbeid, men også et solid arbeid i det interne «Kaastad-utvalget». Jo Inge har vært sentral for å sikre at de aktuelle aktørene har møttes og kommet frem til denne løsningen.

STORT ENGASJEMENT: Styremedlem i Stoffskifteforbundet, Jo Inge Kaastad, har vært godt involvert i prosessen. Han har løftet saken både i styret og et eget utvalg som har møttes ved flere anledninger for å komme frem til en løsning. Nå gleder han seg til videre oppfølging. FOTO: Martin Aasen Wright

Forbundet mottar betydelige mange innspill fra pasienter som ikke responderer som forventet på standard behandling av Levaxin eller Euthyrox, eventuelt tillegg av Liothyronin.

Flere kan derimot melde om forbedret helse når de har testet tyroid medisiner. Utfordringene med medisinene er derimot at de innehar lav grad av forskning og derav ikke på forhåndsgodkjente ordninger som blå resept eller individuell refusjon. Det har tidvis også vært mangel på tilgangen til medisinene. Forbundet har med dette sikret en kvalitativt god produksjon og forventer både god kvalitet og leveranser av medisinen. Vi er fortsatt ikke i mål med refusjon på medisinene, og dette arbeidet blir derfor et fokus fremover.

Vi følger naturligvis saken videre. Mer informasjon kommer fortløpende.

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg