Gjennombrudd for produksjon av tyroid-medisiner i Norge

11. mai 2022

FREMDRIFTSMØTE: Stoffskifteforbundet arrangerte våren 2022 møte med Serviceproduksjon AS og Kragerø Tablettfabrikk for å diskutere videre fremdrift for ny produksjon av tyroidmedisin, Glostrup. Fra venstre: Eddy Kjær, Lars Omdal, Vesa Zeka, Jo Inge Kaastad, Reidun Ree, Ragnar Salmén og Line Nestli. FOTO: Martin Aasen Wright

Tilgang til tyroid medisiner er en viktig sak for Stoffskifteforbundets medlemmer, og det er med stor glede vi kan melde om et stort gjennombrudd.


I samarbeid med Serviceproduksjon AS (datterselskap av Apotekforeningen) og Kragerø tablettproduksjon AS kommer vi med den gledelige nyheten om at prosessen med utvikling av apotek til virket tyroidmedisin for hypotyreose – er i gang. Kragerø Tablettproduksjon AS og Serviceproduksjon AS samarbeider med Glostrup Apotek i Danmark om utvikling av de norske preparatene.

Hvis prosessen går som planlagt, kan produksjonen iverksettes i løpet av høsten 2022. Målet er at produktet skal bli tilgjengelig for salg i løpet av 2022. Vi har investert betydelige ressurser i tyroid-problematikken de siste årene, og betrakter dette som et sterkt gjennombrudd for de pasientene som ikke responderer som forventet på standard behandling.

Bedre tilgang til thyroid medisin i Norge

Mange aktører har vært involvert i denne prosessen, og store systemer iverksettes for å bedre stoffskiftepasientenes behandling.

Apotekbransjen i Norge har en serviceproduksjonsordning som skal produsere legemidler som ikke er lett tilgjengelige i Norge. Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon er glad for at vi med etablering av Thyroid NAF tabletter innenfor denne produksjonsordningen er med på å sikre tilgang til thyroid medisin i Norge: – Både Serviceproduksjon og Kragerø Tablettproduksjon setter pris på det gode samarbeidet vi har med Stoffskifteforbundet i anledning utvikling av disse preparatene, sier Ree.

Vi ønsker å rette en stor takk til Serviceproduksjon AS v/ Apotekforeningen og Kragerø tablettproduksjon AS.

Forbundsstyremedlem Jo Inge Kaastad fremheves også som en nøkkelperson både ved å løfte saken i styrets arbeid, men også et solid arbeid i det interne «Kaastad-utvalget». Jo Inge har vært sentral for å sikre at de aktuelle aktørene har møttes og kommet frem til denne løsningen.

STORT ENGASJEMENT: Styremedlem i Stoffskifteforbundet, Jo Inge Kaastad, har vært godt involvert i prosessen. Han har løftet saken både i styret og et eget utvalg som har møttes ved flere anledninger for å komme frem til en løsning. Nå gleder han seg til videre oppfølging. FOTO: Martin Aasen Wright

Forbundet mottar betydelige mange innspill fra pasienter som ikke responderer som forventet på standard behandling av Levaxin eller Euthyrox, eventuelt tillegg av Liothyronin.

Flere kan derimot melde om forbedret helse når de har testet tyroid medisiner. Utfordringene med medisinene er derimot at de innehar lav grad av forskning og derav ikke på forhåndsgodkjente ordninger som blå resept eller individuell refusjon. Det har tidvis også vært mangel på tilgangen til medisinene. Forbundet har med dette sikret en kvalitativt god produksjon og forventer både god kvalitet og leveranser av medisinen. Vi er fortsatt ikke i mål med refusjon på medisinene, og dette arbeidet blir derfor et fokus fremover.

Vi følger naturligvis saken videre. Mer informasjon kommer fortløpende.

Andre innlegg

Covid-vaksine reduserer risiko for svangerskapsforgiftning

Av Lasse Jangaas • 23. februar 2026
En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.

Hun kjemper som en skjoldmøy

Av Lasse Jangaas • 17. februar 2026
– mot kroppen og systemet

– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

Av Lasse Jangaas • 9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg