Gjennombrudd for produksjon av tyroid-medisiner i Norge

11. mai 2022

FREMDRIFTSMØTE: Stoffskifteforbundet arrangerte våren 2022 møte med Serviceproduksjon AS og Kragerø Tablettfabrikk for å diskutere videre fremdrift for ny produksjon av tyroidmedisin, Glostrup. Fra venstre: Eddy Kjær, Lars Omdal, Vesa Zeka, Jo Inge Kaastad, Reidun Ree, Ragnar Salmén og Line Nestli. FOTO: Martin Aasen Wright

Tilgang til tyroid medisiner er en viktig sak for Stoffskifteforbundets medlemmer, og det er med stor glede vi kan melde om et stort gjennombrudd.


I samarbeid med Serviceproduksjon AS (datterselskap av Apotekforeningen) og Kragerø tablettproduksjon AS kommer vi med den gledelige nyheten om at prosessen med utvikling av apotek til virket tyroidmedisin for hypotyreose – er i gang. Kragerø Tablettproduksjon AS og Serviceproduksjon AS samarbeider med Glostrup Apotek i Danmark om utvikling av de norske preparatene.

Hvis prosessen går som planlagt, kan produksjonen iverksettes i løpet av høsten 2022. Målet er at produktet skal bli tilgjengelig for salg i løpet av 2022. Vi har investert betydelige ressurser i tyroid-problematikken de siste årene, og betrakter dette som et sterkt gjennombrudd for de pasientene som ikke responderer som forventet på standard behandling.

Bedre tilgang til thyroid medisin i Norge

Mange aktører har vært involvert i denne prosessen, og store systemer iverksettes for å bedre stoffskiftepasientenes behandling.

Apotekbransjen i Norge har en serviceproduksjonsordning som skal produsere legemidler som ikke er lett tilgjengelige i Norge. Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon er glad for at vi med etablering av Thyroid NAF tabletter innenfor denne produksjonsordningen er med på å sikre tilgang til thyroid medisin i Norge: – Både Serviceproduksjon og Kragerø Tablettproduksjon setter pris på det gode samarbeidet vi har med Stoffskifteforbundet i anledning utvikling av disse preparatene, sier Ree.

Vi ønsker å rette en stor takk til Serviceproduksjon AS v/ Apotekforeningen og Kragerø tablettproduksjon AS.

Forbundsstyremedlem Jo Inge Kaastad fremheves også som en nøkkelperson både ved å løfte saken i styrets arbeid, men også et solid arbeid i det interne «Kaastad-utvalget». Jo Inge har vært sentral for å sikre at de aktuelle aktørene har møttes og kommet frem til denne løsningen.

STORT ENGASJEMENT: Styremedlem i Stoffskifteforbundet, Jo Inge Kaastad, har vært godt involvert i prosessen. Han har løftet saken både i styret og et eget utvalg som har møttes ved flere anledninger for å komme frem til en løsning. Nå gleder han seg til videre oppfølging. FOTO: Martin Aasen Wright

Forbundet mottar betydelige mange innspill fra pasienter som ikke responderer som forventet på standard behandling av Levaxin eller Euthyrox, eventuelt tillegg av Liothyronin.

Flere kan derimot melde om forbedret helse når de har testet tyroid medisiner. Utfordringene med medisinene er derimot at de innehar lav grad av forskning og derav ikke på forhåndsgodkjente ordninger som blå resept eller individuell refusjon. Det har tidvis også vært mangel på tilgangen til medisinene. Forbundet har med dette sikret en kvalitativt god produksjon og forventer både god kvalitet og leveranser av medisinen. Vi er fortsatt ikke i mål med refusjon på medisinene, og dette arbeidet blir derfor et fokus fremover.

Vi følger naturligvis saken videre. Mer informasjon kommer fortløpende.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg