Generalsekretær Eddy Kjær: – 2022 kan bli kunnskapens år


2021 har vært et innholdsrikt og positivt år for forbundet. Det er en glede å kunne si at vi nærmer oss 9000 medlemmer. Stoffskifteforbundet kan også vise til en sterk vekst, med en økning på 30% de siste årene.


Vi kan vise til økt antall medlemmer, politiske gjennomslag og økt satsning på forskning og kunnskap. Et krevende 2021 viser seg også å bli et positivt år for forbundet med aktivitet og gode medlemstall. Vi ser oppriktig frem til 2022 hvor vi fortsetter å jobbe i denne retningen.

Økt forskning og helsepolitisk innflytelse

Den siste tiden har det skjedd en positiv utvikling i forskning på Thyreoidea, både gjennom Thyra-fondet og i dialog med fagmiljøene. Blant annet har et forskningsprosjekt av lege Betty Ann Bjerkreim fra OUS blitt publisert, med fokus på T3-medisin og behandling av det. Flere andre forskningsprosjekter har også kommet på banen, både på høyt stoffskifte og Graves’ øyesykdom. I tillegg kan vi vise til god dialog med overlege Vegard Brun om hans prosjekt i Troms sammen med Trøndelag, hvor de ser på behandling med Levaxin og hvordan den kan forkortes.

Det er også verdt å merke at vi har fått en merknad i statsbudsjettet gjennom det politiske arbeidet om økt forskning på den paraplyen som omhandler kvinnehelse. Det som er fint med denne paraplyen er at i vår sammenheng så er den gunstig også for menn.

På bakgrunn av denne utviklingen, håper vi at 2022 kan bli kunnskapens år. Vi kommer til å følge disse spennende prosjektene enda mer fremover.

Videre leder dette oss over til det politiske arbeidet. Som tidligere nevnt, har vi tatt en aktiv rolle i statsbudsjettet 2021, blant annet både skriftlig og muntlig høring på Stortinget. Vi hadde også et eget arrangement i Arendalsuka hvor vi inviterte både Høyre, Arbeiderpartiet, Pårørendealliansen som også sitter i et kvinnehelseutvalg i departementet, og ikke minst Marte Kvittum Tangen som er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Paneldebatten var vellykket, og det er gledelig å se at vi er enige om mye. Nå gjenstår det bare å få satt det i system. Arbeidet er allerede i gang og vi håper dere kommer til å se mer av dette fremover i 2022.

Forrige høst arrangerte vi også «Kvinnehelsepolitisk tapas» på Sentralen i Oslo, hvor Legeforeningen møtte sterkt blant annet med presidenten for hele foreningen, Forskningsrådet og politikere som har fulgt opp saken vår i ettertid. Det er gledelig å se at vi er i ferd med å etablere oss som viktige aktører innenfor helsefeltet. Dette er viktig for å få gjennomslag for våre viktigste helsepolitiske saker i fremtiden.

God mediedekning

Det har vært et spennende 2021 med mye mediedekning, fire forsider i nasjonale media, i tillegg til mye lokalt og regionalt. En ekstra stor takk rettes til Hedmarken som har hatt et vellykket prosjekt hvor de fikk sitt debattinnlegg publisert i syv andre lokale aviser.

Stoffskifteforbundet går inn i det nye året med en klar holdning om å gi mest mulig tilbake til våre medlemmer, ivareta deres interesser og utfordre etablerte sannheter når medlemmene forventer dette.

Vi kan love å gjøre vårt beste for å bedre hverdagen personer med stoffskiftesykdom, og håper du støtter oss videre.

Godt nytt år!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg