Generalsekretær Eddy Kjær: – 2022 kan bli kunnskapens år


2021 har vært et innholdsrikt og positivt år for forbundet. Det er en glede å kunne si at vi nærmer oss 9000 medlemmer. Stoffskifteforbundet kan også vise til en sterk vekst, med en økning på 30% de siste årene.


Vi kan vise til økt antall medlemmer, politiske gjennomslag og økt satsning på forskning og kunnskap. Et krevende 2021 viser seg også å bli et positivt år for forbundet med aktivitet og gode medlemstall. Vi ser oppriktig frem til 2022 hvor vi fortsetter å jobbe i denne retningen.

Økt forskning og helsepolitisk innflytelse

Den siste tiden har det skjedd en positiv utvikling i forskning på Thyreoidea, både gjennom Thyra-fondet og i dialog med fagmiljøene. Blant annet har et forskningsprosjekt av lege Betty Ann Bjerkreim fra OUS blitt publisert, med fokus på T3-medisin og behandling av det. Flere andre forskningsprosjekter har også kommet på banen, både på høyt stoffskifte og Graves’ øyesykdom. I tillegg kan vi vise til god dialog med overlege Vegard Brun om hans prosjekt i Troms sammen med Trøndelag, hvor de ser på behandling med Levaxin og hvordan den kan forkortes.

Det er også verdt å merke at vi har fått en merknad i statsbudsjettet gjennom det politiske arbeidet om økt forskning på den paraplyen som omhandler kvinnehelse. Det som er fint med denne paraplyen er at i vår sammenheng så er den gunstig også for menn.

På bakgrunn av denne utviklingen, håper vi at 2022 kan bli kunnskapens år. Vi kommer til å følge disse spennende prosjektene enda mer fremover.

Videre leder dette oss over til det politiske arbeidet. Som tidligere nevnt, har vi tatt en aktiv rolle i statsbudsjettet 2021, blant annet både skriftlig og muntlig høring på Stortinget. Vi hadde også et eget arrangement i Arendalsuka hvor vi inviterte både Høyre, Arbeiderpartiet, Pårørendealliansen som også sitter i et kvinnehelseutvalg i departementet, og ikke minst Marte Kvittum Tangen som er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Paneldebatten var vellykket, og det er gledelig å se at vi er enige om mye. Nå gjenstår det bare å få satt det i system. Arbeidet er allerede i gang og vi håper dere kommer til å se mer av dette fremover i 2022.

Forrige høst arrangerte vi også «Kvinnehelsepolitisk tapas» på Sentralen i Oslo, hvor Legeforeningen møtte sterkt blant annet med presidenten for hele foreningen, Forskningsrådet og politikere som har fulgt opp saken vår i ettertid. Det er gledelig å se at vi er i ferd med å etablere oss som viktige aktører innenfor helsefeltet. Dette er viktig for å få gjennomslag for våre viktigste helsepolitiske saker i fremtiden.

God mediedekning

Det har vært et spennende 2021 med mye mediedekning, fire forsider i nasjonale media, i tillegg til mye lokalt og regionalt. En ekstra stor takk rettes til Hedmarken som har hatt et vellykket prosjekt hvor de fikk sitt debattinnlegg publisert i syv andre lokale aviser.

Stoffskifteforbundet går inn i det nye året med en klar holdning om å gi mest mulig tilbake til våre medlemmer, ivareta deres interesser og utfordre etablerte sannheter når medlemmene forventer dette.

Vi kan love å gjøre vårt beste for å bedre hverdagen personer med stoffskiftesykdom, og håper du støtter oss videre.

Godt nytt år!

Andre innlegg

Lavt stoffskifte kan påvirke hjernen på flere måter enn vi hittil har forstått

Av Lasse Jangaas • 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.

Vikariat som journalist innen helse og stoffskifteproblematikk

Av Kristine Lone • 14. september 2026
Engasjementet frem til 12. oktober

Annas lange medisinreise

Av Lasse Jangaas • 11. september 2026
Anna Strand har prøvd det aller meste. Standardbehandling og ulike former for kombinasjonsbehandling, uten særlig god effekt mot det lave stoffskiftet. Etter mange år har hun omsider funnet det som fungerer best for henne. Tekst og foto: Lasse Jangås – Først fikk jeg Levaxin, men da ble jeg virkelig dårlig, begynner hun. Meldte seg etter barnefødsel Følelsen av sykdom kom etter at hun fødte sitt andre barn i 2001. – Jeg fikk anfall av slitenhet etter den fødselen. Jeg tror det var snakk om subklinisk hypotyreose den gangen. Hver høst etter 2001 fikk jeg perioder på noen uker med veldig slitenhet, hvor jeg ble sykmeldt. Legen trodde det var virus eller noe «som gikk», men når jeg ser tilbake på blodprøveresultatene fra den tiden, ser jeg at TSH er på vei opp, mens T4 er på vei ned i en ganske jevn kurve, sier hun. T3 ble ikke målt, ei heller anti -TPO – Men jeg var innenfor referanseområdene, så det ble ikke tatt tak i. Helt utkjørt Først i 2017 fikk hun diagnosen. – Jeg hadde ikke helt åpenbare tegn på sykdom, men husker godt at jeg begynte å trene styrke den våren, og at jeg utpå høsten begynte å oppleve melkesyre i muskulaturen og kort pust med én gang jeg satte i gang. Blodprøvene viste høy anti-TPO, og jeg fikk også astma – en annen sykdom som er en kronisk betennelse – på den tiden. Formen var ellers grei, Anna var ikke veldig syk. – Men jeg jeg ble uforholdsmessig sliten av mer enn normal belastning, som for eksempel lange fjell- eller sykkelturer. Sykere av Levaxin Det var da hun ble satt på Levaxin. Og opplevde å bli dårligere enn noen gang. – Jeg ble sykmeldt fra lærerjobben i 50 prosent resten av det skoleåret. Legen justerte dosene, både på grunnlag av blodprøveresultatene og hvordan jeg hadde det, men det hjalp lite. Jeg fikk også verk i musklene og var ofte så sliten at jeg måtte legge meg etter jobb. Jeg hvilte veldig mye på den tiden, sier 54-åringen. – Jeg er veldig kunnskapstørst som person, og leste meg opp. Jeg vet jo at vi responderer ulikt på behandlinger, at det som passer for noen ikke nødvendigvis passer for andre, og spurte derfor legen om jeg kunne få prøve kombinasjonsbehandling. Det var legen min imot, men aller nådigst fikk jeg prøve. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg