Generalsekretær Eddy Kjær: – 2022 kan bli kunnskapens år

Vesa • 3. januar 2022


2021 har vært et innholdsrikt og positivt år for forbundet. Det er en glede å kunne si at vi nærmer oss 9000 medlemmer. Stoffskifteforbundet kan også vise til en sterk vekst, med en økning på 30% de siste årene.


Vi kan vise til økt antall medlemmer, politiske gjennomslag og økt satsning på forskning og kunnskap. Et krevende 2021 viser seg også å bli et positivt år for forbundet med aktivitet og gode medlemstall. Vi ser oppriktig frem til 2022 hvor vi fortsetter å jobbe i denne retningen.

Økt forskning og helsepolitisk innflytelse

Den siste tiden har det skjedd en positiv utvikling i forskning på Thyreoidea, både gjennom Thyra-fondet og i dialog med fagmiljøene. Blant annet har et forskningsprosjekt av lege Betty Ann Bjerkreim fra OUS blitt publisert, med fokus på T3-medisin og behandling av det. Flere andre forskningsprosjekter har også kommet på banen, både på høyt stoffskifte og Graves’ øyesykdom. I tillegg kan vi vise til god dialog med overlege Vegard Brun om hans prosjekt i Troms sammen med Trøndelag, hvor de ser på behandling med Levaxin og hvordan den kan forkortes.

Det er også verdt å merke at vi har fått en merknad i statsbudsjettet gjennom det politiske arbeidet om økt forskning på den paraplyen som omhandler kvinnehelse. Det som er fint med denne paraplyen er at i vår sammenheng så er den gunstig også for menn.

På bakgrunn av denne utviklingen, håper vi at 2022 kan bli kunnskapens år. Vi kommer til å følge disse spennende prosjektene enda mer fremover.

Videre leder dette oss over til det politiske arbeidet. Som tidligere nevnt, har vi tatt en aktiv rolle i statsbudsjettet 2021, blant annet både skriftlig og muntlig høring på Stortinget. Vi hadde også et eget arrangement i Arendalsuka hvor vi inviterte både Høyre, Arbeiderpartiet, Pårørendealliansen som også sitter i et kvinnehelseutvalg i departementet, og ikke minst Marte Kvittum Tangen som er leder av Norsk forening for allmennmedisin. Paneldebatten var vellykket, og det er gledelig å se at vi er enige om mye. Nå gjenstår det bare å få satt det i system. Arbeidet er allerede i gang og vi håper dere kommer til å se mer av dette fremover i 2022.

Forrige høst arrangerte vi også «Kvinnehelsepolitisk tapas» på Sentralen i Oslo, hvor Legeforeningen møtte sterkt blant annet med presidenten for hele foreningen, Forskningsrådet og politikere som har fulgt opp saken vår i ettertid. Det er gledelig å se at vi er i ferd med å etablere oss som viktige aktører innenfor helsefeltet. Dette er viktig for å få gjennomslag for våre viktigste helsepolitiske saker i fremtiden.

God mediedekning

Det har vært et spennende 2021 med mye mediedekning, fire forsider i nasjonale media, i tillegg til mye lokalt og regionalt. En ekstra stor takk rettes til Hedmarken som har hatt et vellykket prosjekt hvor de fikk sitt debattinnlegg publisert i syv andre lokale aviser.

Stoffskifteforbundet går inn i det nye året med en klar holdning om å gi mest mulig tilbake til våre medlemmer, ivareta deres interesser og utfordre etablerte sannheter når medlemmene forventer dette.

Vi kan love å gjøre vårt beste for å bedre hverdagen personer med stoffskiftesykdom, og håper du støtter oss videre.

Godt nytt år!

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg