Finne løsningen på legemiddelmangel

12. november 2019

PASIENTENES STEMME: Stoffskifteforbundet mener tiltak som reduserer legemiddelmangel ikke i stor nok grad forebygger en legemiddelmangel, og at mer kan gjøres med strukturelle endringer nasjonalt. Pasientene er uansett den lidende part. På bildet: Eddy Kjær (t.v.), Erling Ulltveit, Anne Markestad, Kirsten Hjelle, Kurt Haga, Ketil Arne Estnes. FOTO: Martin Aasen Wright

Under Farmasidagene tok Stoffskifteforbundet til orde for å iverksette tiltak som løser legemiddelmangelkrisen, ikke kun tiltak som reduserer. Generalsekretær Eddy Kjær talte pasientenes sak under paneldebatten om legemiddelmangel.


Bakgrunnen for paneldebatten om legemiddelmangel var beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet som kom ut i juni, og hvor det står 29 tiltak for å redusere legemiddelmangel. Stoffskifteforbundet mener tiltak som reduserer legemiddelmangel ikke i stor nok grad forebygger en legemiddelmangel, og at mer kan gjøres med strukturelle endringer nasjonalt. Pasientene er uansett den lidende part.

I panelet satt, foruten Kjær, Kirsten Hjelle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Anne Markestad, rådgiver ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret), Erling Ulltveit, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI), Kurt Haga, salgs- og driftsdirektør i Vitusapotek/NMD, og Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin. Ordstyrer var Rønnaug Larsen, leder av Norges Farmaceutiske Forening.

Farmasidagene arrangeres hvert år av Norsk Farmasøytisk Selskap, og var denne gangen på Ullevål stadion i Oslo.

Tiltak for pasientene

Gjennom en innledende presentasjonsrunde der samtlige la frem sitt syn på hva vi bør prioritere av tiltak fremover, ble det fra flertallet lagt vekt på betydningen av et bedre rapporteringssystem når mangel oppstår. Kjær tok til motmæle.

– Forslagene løser ikke problemet. Det er fint med gode rapporteringer, men utfordringen vår er i utgangspunktet ikke rapporteringen i seg selv, men en faktisk mangel på medisiner. Det blir ikke flere medisiner av at man rapporterer bra. Vi sitter på et sårbart system, sa han, og forklarte at vi heller burde satse på forebyggende strukturer mellom lege, apotek og pasient.

– Vi må inn i kjernen av tiltak som forebygger på nasjonalt nivå fremfor å peke på produksjonsproblemer i Kina og India. Vi trenger en verktøykasse for både lege, pasient og apotek som i varetar pasientsikkerheten, utdypet han.

Kjær argumenterte generelt for alle pasienter, og ikke kun på vegne egen organisasjon, og la til:

– Vi trenger flere legemidler med samme virkestoff, slik at vi ikke er avhengig av en produsent alene som i dag. I tillegg har vi foreslått flere terapeutiske alternativer på blå resept, slik at sårbarheten igjen reduseres for mangler hos en enkelt produsent. I tillegg vil et økt mangfold av medisiner bidra til økt individuell behandling, slik at rett pasient mottar rett medisin.

Styrke lege-pasient-relasjonen

Stoffskifteforbundet har i lengre tid argumentert i politiske møter for et normerende dokument for behandling tilsvarende nasjonale faglige retningslinjer for fastleger i primærhelsetjenesten. Stoffskifteforbundet mener at pasientene ofte ikke får god nok behandling og at legene ikke får de nødvendige verktøy for å gi denne pasientgruppen best mulig, individuelt tilpasset behandling.

– Jeg har veldig sympati for legene. Det stilles store krav til kunnskap om sykdommene, og det er ikke realistisk at alle har samme kunnskap om kompliserte behandlinger. De trenger derfor et normerende dokument for de forskjellige sykdommer, sa Kjær.

Stoffskifteforbundet vil fortsette med dette strategiske arbeidet. Følg med i våre digitale kanaler for oppdateringer.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Medisinmangel truer pasientsikkerheten  (kronikk, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Se flere innlegg