Derfor er det viktig med vitamin D

Vesa • 27. april 2021

Endelig er våren her. Etter en tøff vinter med mye tid innendørs er det mange som får for lave nivåer av vitamin D. Denne artikkelen gir deg noen tips og råd til hvordan du kan få i deg mer D-vitamin.


Vitamin D produseres naturlig i kroppen og er nødvendig for mange av kroppens grunnleggende funksjoner og immunforsvar. Ifølge Norsk Helseinformatikk dannes vitamin D i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd.

Årstidene har dermed betydning for opptak av D-vitamin i kroppen. Kroppen lager selv vitamin D når huden eksponeres for sollys. I sommerhalvåret vil derfor vitamin D nivået i kroppen være mer enn tilstrekkelig for personer som oppholder seg noe i sola. Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret.

Hvordan avdekker jeg D-vitaminmangel?

Symptomene på D-vitaminmangel kan være vage, men du kan allerede ha merket symptomer som tretthet, slapphet eller muskelsmerter. Merk at mangel på D-vitamin ved lengre tid i første rekke rammer muskel og skjelett.

Den beste måten du kan avdekke om du har D-vitaminmangel er ved å ta en blodprøve hos fastlegen. Blodprøven vil gi svar på om du har tilstrekkelig med D-vitamin. Dersom D-vitaminnivået er for lavt, vil legen vil gi råd og veiledning i forhold til hvilke dose du trenger.

Grad av D-vitaminmangel avgjør om du har behov for tilskudd, og mengden D-vitamin du skal ta. Dersom du skal få effekt er det viktig at du velger riktig dose ut ifra hva kroppen din trenger. Dette kan variere fra person til person og noen kan ha behov for en høyere dose på grunn av tilleggssykdom.

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales det som regel behandling med vitamin D i kapsel-, tablett- eller dråpeform. Doseringen er 20 mikrogram/dag (800 IE/dag), eventuelt høyere doser ved uttalt mangel, eller ved symptomer.

Slik får du i deg D-vitamin 

De fleste begynner å føle seg unormalt slappe og trøtte i løpet av vintermånedene. Derfor er det ekstra viktig med sunt kosthold fra oktober til april. Når huden ikke får tilstrekkelig sollys, blir kostholdet en viktig kilde til D-vitamin. Det finner du for eksempel i fisk og fiskeprodukter, noen melkeprodukter, tran og andre kosttilskudd.

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Dråper eller tabletter kan kjøpes på apotek uten resept.

Her er noen konkrete tips og råd til hvordan du kan få i deg nok D-vitamin:

  • Være ute i solen når det er fint vær.
  • Spise mer fisk, som laks, ørret makrell og sild. 100 gram fet fisk inneholder for eksempel en dagsdose vitamin D.
  • Pålegg som makrell i tomat eller forskjellige lakseprodukter som også kan brukes til pålegg.
  • Husk at det også er tilsatt vitamin D i noen typer melk som for eksempel ekstra lett melk. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet.
  • I margarin og smør er det tilsatt vitamin D: Ca. 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D.
  • Tran: 10 mikrogram per barneskje (5 ml)
  • Har du lagt planer om å dyrke grønnsaker i hagen? Bruk tid i hagen når det er fint vær, kanskje i selskap med barna. Da blir du både eksponert for sollys og dyrker andre viktige vitaminkilder samtidig.

Andre kilder:

Andre innlegg

Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg