Derfor er det viktig med vitamin D

Endelig er våren her. Etter en tøff vinter med mye tid innendørs er det mange som får for lave nivåer av vitamin D. Denne artikkelen gir deg noen tips og råd til hvordan du kan få i deg mer D-vitamin.


Vitamin D produseres naturlig i kroppen og er nødvendig for mange av kroppens grunnleggende funksjoner og immunforsvar. Ifølge Norsk Helseinformatikk dannes vitamin D i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd.

Årstidene har dermed betydning for opptak av D-vitamin i kroppen. Kroppen lager selv vitamin D når huden eksponeres for sollys. I sommerhalvåret vil derfor vitamin D nivået i kroppen være mer enn tilstrekkelig for personer som oppholder seg noe i sola. Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret.

Hvordan avdekker jeg D-vitaminmangel?

Symptomene på D-vitaminmangel kan være vage, men du kan allerede ha merket symptomer som tretthet, slapphet eller muskelsmerter. Merk at mangel på D-vitamin ved lengre tid i første rekke rammer muskel og skjelett.

Den beste måten du kan avdekke om du har D-vitaminmangel er ved å ta en blodprøve hos fastlegen. Blodprøven vil gi svar på om du har tilstrekkelig med D-vitamin. Dersom D-vitaminnivået er for lavt, vil legen vil gi råd og veiledning i forhold til hvilke dose du trenger.

Grad av D-vitaminmangel avgjør om du har behov for tilskudd, og mengden D-vitamin du skal ta. Dersom du skal få effekt er det viktig at du velger riktig dose ut ifra hva kroppen din trenger. Dette kan variere fra person til person og noen kan ha behov for en høyere dose på grunn av tilleggssykdom.

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales det som regel behandling med vitamin D i kapsel-, tablett- eller dråpeform. Doseringen er 20 mikrogram/dag (800 IE/dag), eventuelt høyere doser ved uttalt mangel, eller ved symptomer.

Slik får du i deg D-vitamin 

De fleste begynner å føle seg unormalt slappe og trøtte i løpet av vintermånedene. Derfor er det ekstra viktig med sunt kosthold fra oktober til april. Når huden ikke får tilstrekkelig sollys, blir kostholdet en viktig kilde til D-vitamin. Det finner du for eksempel i fisk og fiskeprodukter, noen melkeprodukter, tran og andre kosttilskudd.

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Dråper eller tabletter kan kjøpes på apotek uten resept.

Her er noen konkrete tips og råd til hvordan du kan få i deg nok D-vitamin:

  • Være ute i solen når det er fint vær.
  • Spise mer fisk, som laks, ørret makrell og sild. 100 gram fet fisk inneholder for eksempel en dagsdose vitamin D.
  • Pålegg som makrell i tomat eller forskjellige lakseprodukter som også kan brukes til pålegg.
  • Husk at det også er tilsatt vitamin D i noen typer melk som for eksempel ekstra lett melk. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet.
  • I margarin og smør er det tilsatt vitamin D: Ca. 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D.
  • Tran: 10 mikrogram per barneskje (5 ml)
  • Har du lagt planer om å dyrke grønnsaker i hagen? Bruk tid i hagen når det er fint vær, kanskje i selskap med barna. Da blir du både eksponert for sollys og dyrker andre viktige vitaminkilder samtidig.

Andre kilder:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg