Derfor er det viktig med vitamin D

Vesa • 27. april 2021

Endelig er våren her. Etter en tøff vinter med mye tid innendørs er det mange som får for lave nivåer av vitamin D. Denne artikkelen gir deg noen tips og råd til hvordan du kan få i deg mer D-vitamin.


Vitamin D produseres naturlig i kroppen og er nødvendig for mange av kroppens grunnleggende funksjoner og immunforsvar. Ifølge Norsk Helseinformatikk dannes vitamin D i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd.

Årstidene har dermed betydning for opptak av D-vitamin i kroppen. Kroppen lager selv vitamin D når huden eksponeres for sollys. I sommerhalvåret vil derfor vitamin D nivået i kroppen være mer enn tilstrekkelig for personer som oppholder seg noe i sola. Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret.

Hvordan avdekker jeg D-vitaminmangel?

Symptomene på D-vitaminmangel kan være vage, men du kan allerede ha merket symptomer som tretthet, slapphet eller muskelsmerter. Merk at mangel på D-vitamin ved lengre tid i første rekke rammer muskel og skjelett.

Den beste måten du kan avdekke om du har D-vitaminmangel er ved å ta en blodprøve hos fastlegen. Blodprøven vil gi svar på om du har tilstrekkelig med D-vitamin. Dersom D-vitaminnivået er for lavt, vil legen vil gi råd og veiledning i forhold til hvilke dose du trenger.

Grad av D-vitaminmangel avgjør om du har behov for tilskudd, og mengden D-vitamin du skal ta. Dersom du skal få effekt er det viktig at du velger riktig dose ut ifra hva kroppen din trenger. Dette kan variere fra person til person og noen kan ha behov for en høyere dose på grunn av tilleggssykdom.

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales det som regel behandling med vitamin D i kapsel-, tablett- eller dråpeform. Doseringen er 20 mikrogram/dag (800 IE/dag), eventuelt høyere doser ved uttalt mangel, eller ved symptomer.

Slik får du i deg D-vitamin 

De fleste begynner å føle seg unormalt slappe og trøtte i løpet av vintermånedene. Derfor er det ekstra viktig med sunt kosthold fra oktober til april. Når huden ikke får tilstrekkelig sollys, blir kostholdet en viktig kilde til D-vitamin. Det finner du for eksempel i fisk og fiskeprodukter, noen melkeprodukter, tran og andre kosttilskudd.

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Dråper eller tabletter kan kjøpes på apotek uten resept.

Her er noen konkrete tips og råd til hvordan du kan få i deg nok D-vitamin:

  • Være ute i solen når det er fint vær.
  • Spise mer fisk, som laks, ørret makrell og sild. 100 gram fet fisk inneholder for eksempel en dagsdose vitamin D.
  • Pålegg som makrell i tomat eller forskjellige lakseprodukter som også kan brukes til pålegg.
  • Husk at det også er tilsatt vitamin D i noen typer melk som for eksempel ekstra lett melk. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet.
  • I margarin og smør er det tilsatt vitamin D: Ca. 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D.
  • Tran: 10 mikrogram per barneskje (5 ml)
  • Har du lagt planer om å dyrke grønnsaker i hagen? Bruk tid i hagen når det er fint vær, kanskje i selskap med barna. Da blir du både eksponert for sollys og dyrker andre viktige vitaminkilder samtidig.

Andre kilder:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg