Et vellykket landsmøte

FORBUNDSSTYRET: Fra venstre: Katrine S. Flaten (3. vara), Harry Solsem (styremedlem), Malin Moen (styremedlem ung), Elisabeth Efteland (2. vara), Tor Rune Halset (leder), Toril Simonsen (styremedlem), Tone Elisabeth Hodneland Larsen (1. vara), Lise Mittet Kvernen (styremedlem) og Wenche Nygård Eeg (nestleder). FOTO: Martin Aasen Wright

Forrige helg holdt Stoffskifteforbundet landsmøte i Oslo. Vi gratulerer det nye forbundsstyret som skal gå i gang med det viktige arbeidet for å utvikle forbundet videre.


Landsmøtet gikk over to dager på Scandic Solli i Oslo med over 70 delegater til stede. Med Knut Magne Ellingsen som dirigent og Atle Øi ble det et konstruktivt og effektivt, og hyggelig landsmøte.

Opprettet STOFO Ung

Landsmøtet vedtok at STOFO Ung skal opprettes som eget organisasjonsledd. Nåværende arbeidsgruppe fortsetter som et interimsstyre inntil nytt styre er valgt, i maks to år.

STOFO Ung skal jobbe for ungdom i alderen 16 til 36 år og samarbeide med gruppen for foreldre og barn , e ksempelvis arrangere kurs, konferanser og aktiviteter for ungdom på nasjonalt plan , være rådgivende organ i ungdomssaker som forbundet jobber med og bidra til forbundets arbeid med å legge best mulig til rette for egen mestring, samt kunne søke om midler til aktiviteter hos eksterne (eks. Stiftelsen Dam, LNU osv.).

Likepersoner og medlemskontingent

Blant andre saker som ble drøftet på landsmøtet var likepersoner og medlemskontingent.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, red.anm.) har kommet med strengere krav til å være likeperson og rapportere på likepersonsaktivitet. Dette innebærer til forskjell fra tidligere at for at en organisasjon skal få økonomisk støtte for sin likepersonsaktivitet, må det være aktive likepersoner. Tidligere rapporterte man inn antall likepersoner og likepersoner, nå er det kun aktive likepersoner som gir grunnlag for støtte.

Medlemskontingenten økes med 25 kroner  til 475 kroner for hovedmedlem fra og med 202 3 . Lokallagenes andel av medlemskontingenten økes fra år 202 3 med 10 kroner til 120 kroner per hovedmedlem. Ungkontingent endres til 237 kroner (50 prosent av hovedmedlem). Familiemedlem skap til 150 kroner , støttemedlemskap opprettes til 150 kroner.  

Nytt forbundsstyre

På slutten av landsmøtet ble nytt forbundsstyre valgt. Tor Rune Halset ble valgt til ny forbundsleder etter at Venche Fagereng gikk av etter seks år.

Det nye forbundsstyret er:

  • Tor Rune Halset, forbundsleder (NY)
  • Wenche Nygård Eeg, nestleder
  • Toril Simonsen, styremedlem (NY)
  • Lise Mittet Kvernen, styremedlem (NY)
  • Harry Solsem, styremedlem
  • Malin Moen, styremedlem UNG
  • Tone Elisabeth Hodneland Larsen, 1. vara
  • Elisabeth Efteland, 2. vara
  • Katrine S. Flaten, 3. vara

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .
Av Lasse Jangaas 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.
Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg