Endokrinolog: – Vi må la pasienter få prøve kombinasjonsbehandling

Endokrinolog Ingrid Norheim har et pragmatisk forhold til kombinasjonsbehandling. Hun er åpen for supplement både med T3-medisinen Liothyronin og ekstrakt som for eksempel Armour Thyroid.


Ingrid Norheim sitter i Stoffskifteforbundets faglige råd og er opptatt av at stoffskiftesyke skal føle seg bedre. Normal behandling ved lavt stoffskifte (hypothyreose) er T4-medisinene Levaxin eller Euthyrox, og Norheim anbefaler at legene iblant kan være rausere med dosene.

– T4-medisinen omdannes til T3 i kroppen, men noen ganger tas ikke medisinen godt nok opp. Det kan variere med formen til pasientene og uansett må det foretas individuelle vurderinger. Det er viktig at legene tar seg tid for å diskutere hva som er korrekt behandling for den enkelte. Mitt inntrykk er at fastlegene iblant ikke engasjerer seg nok for å finjustere dosen og støtter seg i stor grad på blodprøvesvar. Pasientens opplevelse av egen kropp i forhold til tablettdosen er også svært viktig, sier hun og fortsetter:

– Utfordring kan være at normalområdet for TSH, som ligger mellom 0,5 og 3,6, er stort, og man kan både være overbehandlet og underbehandlet med stoffskiftehormon, og likevel ha normal TSH. Nivåene kan fluktuere mye innenfor normalen, og det tas vanligvis ikke prøver på pasientene så ofte, kanskje to til fire ganger i året. Dermed fanger man ikke opp variasjonene underveis.
I perioder fungerer medisinene kanskje ikke like bra, sier hun.

Pasienter ønsker høyere doser
Årsaker kan blant annet være variasjon i medikamentopptak og tarmpassasje, inntak av andre medisiner, som brukes i kortere perioder, tilfeldige sykdommer, variasjon i kosthold og eventuell variabel dagsform hos pasientene.

– Derfor tror jeg at litt høyere ukedose med Levaxin eller Euthyrox ofte kan være lurt. Undersøkelser viser at om pasientene selv fikk velge dosen sin, så foretrekker mange å bruke høyere doser enn legens anbefaling, forklarer hun.

Endokrinologen skriver gjerne ut T3-medisinen Liothyronin eller ekstrakten Armour Thyroid til sine pasienter. Hun mener at pasienter som responderer positivt på kombinasjonsbehandling eller tyreoideaekstrakt, og føler at behandlingen gir god effekt på deres kognitive og psykiske funksjoner, må få lov å fortsette den behandlingen, i kontrollerte former.

Må være åpen for kombinasjonsbehandling
Armour Thyroid er en naturlig hormonblanding av T3 og T4 utvunnet fra skjoldbruskkjertel til svin. Tyroid-ekstrakt kan skrives ut av fastleger for å supplere Levaxin eller Euthyrox. Dette skjer likevel i liten grad, ifølge Norheim.

– Husk at den første medisinen for lavt stoffskifte var ekstrakt fra dyr. Den reddet livet til mange, og det gikk en del år før syntetisk medisin kom på markedet. Det finnes dessverre ikke mange pasientstudier på ekstrakt, og generelt gjøres det lite forskning på den behandlingen. Utfordringen er todelt; Tyreoidea-ekstrakt er ikke registrert behandling i Norge og det må søkes om fritak for hver enkelt pasient. Medisinen kan ikke fås som blå resept. Behandlingen blir derfor kostbar for pasienten, opplyser hun.

I tillegg inneholder tyreoideaekstrakt fra svin mer T3 enn det mennesker trenger.

– Det slår ut hypofysereguleringen med en gang og skaper ubalanse i blodprøvene. Hypofyseprøven TSH, som hittil har vært den beste behandlingsparameteren, blir lav og kan vanskelig brukes av legen til å gi gode forslag rundt dosering. Starter man behandling med tyreoideaekstrakt er det svært viktig med god oppfølging fra legen, mener Norheim.

Endokrinologen håper legene vil engasjere seg mer når det gjelder medisinering

Hun skriver ut små doser T3 eller tyroidekstrakt ved siden av T4-medisin, og håper fastlegene vil engasjere seg mer når det gjelder kombinasjonsbehandling i tiden fremover.

– Ofte gir jeg T3 behandling ved siden av T4-medisinen, uten å redusere T4 dosen så mye. Når man behandler med T3 på morgenen, vil effekten komme på dagtid. Tilbakemeldingene fra mange pasienter er at de får mer energi etter å ha startet kombinasjonsbehandling, sier hun.

– De som vil prøve noe nytt må få lov til å prøve. Såpass åpne må vi være, sier hun og medgir at det alltid vil være diskusjon om dosering, enten det er T4 medisinen alene eller tillegg av T3-medisin.

En ulempe med Liothyronin er at én tablett inneholder 20 mikrogram T3, som er en høy engangsdose. En typisk dagsdose T3 ligger rundt 10-12 mikrogram, når medisinen kombineres med T4.

Endokrinolog Ingrid Norheim fastholder at kombinasjon T4 med Liothyronin bør prøves først, da det er enklere både for pasienten og legen. Det er også et billig alternativ for pasienten. Fungerer ikke den kombinasjonsbehandlingen, kan man i neste omgang prøve med tyreoideaekstrakt.

Skrevet av: Martin Aasen Wright (artikkel opprinnelig publisert 28. mars 2019)

Andre innlegg

– Viktige mangler i meldingen

Av Lasse Jangaas • 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg