Endokrinolog: – Vi må la pasienter få prøve kombinasjonsbehandling

28. mars 2019

Endokrinolog Ingrid Norheim har et pragmatisk forhold til kombinasjonsbehandling. Hun er åpen for supplement både med T3-medisinen Liothyronin og ekstrakt som for eksempel Armour Thyroid.


Ingrid Norheim sitter i Stoffskifteforbundets faglige råd og er opptatt av at stoffskiftesyke skal føle seg bedre. Normal behandling ved lavt stoffskifte (hypothyreose) er T4-medisinene Levaxin eller Euthyrox, og Norheim anbefaler at legene iblant kan være rausere med dosene.

– T4-medisinen omdannes til T3 i kroppen, men noen ganger tas ikke medisinen godt nok opp. Det kan variere med formen til pasientene og uansett må det foretas individuelle vurderinger. Det er viktig at legene tar seg tid for å diskutere hva som er korrekt behandling for den enkelte. Mitt inntrykk er at fastlegene iblant ikke engasjerer seg nok for å finjustere dosen og støtter seg i stor grad på blodprøvesvar. Pasientens opplevelse av egen kropp i forhold til tablettdosen er også svært viktig, sier hun og fortsetter:

– Utfordring kan være at normalområdet for TSH, som ligger mellom 0,5 og 3,6, er stort, og man kan både være overbehandlet og underbehandlet med stoffskiftehormon, og likevel ha normal TSH. Nivåene kan fluktuere mye innenfor normalen, og det tas vanligvis ikke prøver på pasientene så ofte, kanskje to til fire ganger i året. Dermed fanger man ikke opp variasjonene underveis.
I perioder fungerer medisinene kanskje ikke like bra, sier hun.

Pasienter ønsker høyere doser
Årsaker kan blant annet være variasjon i medikamentopptak og tarmpassasje, inntak av andre medisiner, som brukes i kortere perioder, tilfeldige sykdommer, variasjon i kosthold og eventuell variabel dagsform hos pasientene.

– Derfor tror jeg at litt høyere ukedose med Levaxin eller Euthyrox ofte kan være lurt. Undersøkelser viser at om pasientene selv fikk velge dosen sin, så foretrekker mange å bruke høyere doser enn legens anbefaling, forklarer hun.

Endokrinologen skriver gjerne ut T3-medisinen Liothyronin eller ekstrakten Armour Thyroid til sine pasienter. Hun mener at pasienter som responderer positivt på kombinasjonsbehandling eller tyreoideaekstrakt, og føler at behandlingen gir god effekt på deres kognitive og psykiske funksjoner, må få lov å fortsette den behandlingen, i kontrollerte former.

Må være åpen for kombinasjonsbehandling
Armour Thyroid er en naturlig hormonblanding av T3 og T4 utvunnet fra skjoldbruskkjertel til svin. Tyroid-ekstrakt kan skrives ut av fastleger for å supplere Levaxin eller Euthyrox. Dette skjer likevel i liten grad, ifølge Norheim.

– Husk at den første medisinen for lavt stoffskifte var ekstrakt fra dyr. Den reddet livet til mange, og det gikk en del år før syntetisk medisin kom på markedet. Det finnes dessverre ikke mange pasientstudier på ekstrakt, og generelt gjøres det lite forskning på den behandlingen. Utfordringen er todelt; Tyreoidea-ekstrakt er ikke registrert behandling i Norge og det må søkes om fritak for hver enkelt pasient. Medisinen kan ikke fås som blå resept. Behandlingen blir derfor kostbar for pasienten, opplyser hun.

I tillegg inneholder tyreoideaekstrakt fra svin mer T3 enn det mennesker trenger.

– Det slår ut hypofysereguleringen med en gang og skaper ubalanse i blodprøvene. Hypofyseprøven TSH, som hittil har vært den beste behandlingsparameteren, blir lav og kan vanskelig brukes av legen til å gi gode forslag rundt dosering. Starter man behandling med tyreoideaekstrakt er det svært viktig med god oppfølging fra legen, mener Norheim.

Endokrinologen håper legene vil engasjere seg mer når det gjelder medisinering

Hun skriver ut små doser T3 eller tyroidekstrakt ved siden av T4-medisin, og håper fastlegene vil engasjere seg mer når det gjelder kombinasjonsbehandling i tiden fremover.

– Ofte gir jeg T3 behandling ved siden av T4-medisinen, uten å redusere T4 dosen så mye. Når man behandler med T3 på morgenen, vil effekten komme på dagtid. Tilbakemeldingene fra mange pasienter er at de får mer energi etter å ha startet kombinasjonsbehandling, sier hun.

– De som vil prøve noe nytt må få lov til å prøve. Såpass åpne må vi være, sier hun og medgir at det alltid vil være diskusjon om dosering, enten det er T4 medisinen alene eller tillegg av T3-medisin.

En ulempe med Liothyronin er at én tablett inneholder 20 mikrogram T3, som er en høy engangsdose. En typisk dagsdose T3 ligger rundt 10-12 mikrogram, når medisinen kombineres med T4.

Endokrinolog Ingrid Norheim fastholder at kombinasjon T4 med Liothyronin bør prøves først, da det er enklere både for pasienten og legen. Det er også et billig alternativ for pasienten. Fungerer ikke den kombinasjonsbehandlingen, kan man i neste omgang prøve med tyreoideaekstrakt.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg