Spørsmålsrunde med endokrinolog Ingrid Norheim

12. oktober 2020

SPØR ENDOKRINOLOGEN: I den første av to spørsmålsrunder svarer endokrinolog Ingrid Norheim på en rekke henvendelser vi har mottatt fra våre medlemmer på e-post og sosiale medier.

Ingrid Norheim er spesialist i endokrinologi og tidligere seksjonsoverlege ved Aker sykehus. Hun sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd, et rådgivende organ på det medisinske feltet som skal bidra til å fremme forbundets formål gjennom nasjonalt og internasjonalt arbeid.


Hva er en autoimmun Tyreoiditt/Hashimoto tyreoiditt, og hvor viktig er det å komme i gang med behandling når man går fra sub-klinisk hypotyrose til hypotyrose?

Autoimmun tyreoiditt – også kalt Hashimoto tyreoiditt , er vanligste årsak til lavt stoffskifte i Norge. Det er en autoimmun sykdom som rammer skjoldbruskkjertelen, og leder til at cellene i kjertelen langsomt ødelegges. Det kan ta år til kjertelen ikke klarer å lage nok stoffskiftehormon, og til man får hypotyreose. Høy antiTPO indikerer at man har Autoimmun tyreoiditt, og er vanligvis første tegn på autoimmun sykdom i kjertelen.

Når kjertelen ikke lenger klarer å lage nok stoffskiftehormon, vil TSH stige. Men så lenge TSH er innenfor normalområdet er de fleste ikke tjent med å starte behandling med stoffskiftehormon, selv om AntiTPO er høy.

Latent Hypotyreose (sub-klinisk hypotyreose) kalles situasjonen der TSH er over øvre normalgrense, (>3,6 MI/l), mens fritt-T4 og fritt-T3 er normale. Mange med latent hypotyreose har ingen symptomer på lavt stoffskifte, og man kan da vente med behandling til symptomer oppstår eller til TSH stiger ytterligere.

Dersom man har symptomer på hypotyreose, høy Anti TPO og TSH over øvre normalgrense anbefales behandling med stoffskiftehormon. Hos disse vil det være negativt å vente før behandling startes.

Dersom man har symptomer i lengre tid før behandling startes, vil det kunne ta lang tid til man blir bra.

Et medikament vil vanligvis ikke helt kunne erstatte det en normal kjertel i kroppen kan lage. Noen som får autoimmun tyreoiditt og etter hvert behandling med stoffskiftehormon, føler at de ikke blir helt friske igjen.

Dersom TSH stiger til over 10 MI/l, vil nok alle norske leger anbefale behandling med stoffskiftehormon, enten man har symptomer eller ikke. TSH > MI/L10 er tegn på at kjertelcellene «brenner ut» så kjertelen ikke klarer å lage nok hormon. Behandling bør da gis.

Det blir vanligvis livslang behandling, når man starter behandling med stoffskiftehormon hos en person med autoimmun tyreoiditt.

Hvilket kosthold bør man ha når man har Hashimoto tyreoiditt?

Det har vært mye diskusjon rundt hypotyreose og kosthold gjennom årene og mange har meninger rundt dette.

Det nok enighet om at man bør ha et balansert kosthold i forhold til næring, vitaminer (spesielt Vitamin D) og spormetaller (jod). Man bør unngå mat man vet man ikke tåler.

De som tar behandling for lavt stoffskifte bør også være klar over at noen typer mat og medisiner kan redusere opptaket av stoffskiftehormon i tarmen.

Spesielt er inntaket av Jod viktig . Lavt inntak av jod vil lede til hypotyreose. Dette er kjent fra de landene i verden, hvor det er jodmangel. Lavt stoffskifte på grunn av jodmangel ser man også i Norge, spesielt hos ungdom og gravide kvinner.

Høyt inntak av jod (>500-1000 ug/dag) påvirker lett funksjonen i skjoldbruskkjertelen hos personer med autoimmun tyreoiditt. Det kan lede til både for høyt eller for lavt stoffskifte. Denne situasjonen er oftest overgående i løpet av noen måneder.

Anbefalt jodinntak er ca 175 – 350 ug /døgn. Best får man dette med et jod-rikt kosthold. Det anbefales ikke bruk av medikamenter utvunnet fra tang og tare, da jod-innholdet i disse kan være for høyt og svært variert.

Selv om man behandles med stoffskiftehormon, er inntaket av jod viktig . Hos de fleste finnes det celler i kjertelen som er i funksjon. Disse er påvirkbare av jod-inntaket, og dersom man tar kosttilskudd med mye jod i, kan det gi problem med svingende stoffskifte og behov for hyppige og unødvendige dosejusteringer.

Hvilke verdier bør stoffskiftepasienter ha på vitaminer og mineraler? Leser ofte på FB at folk anbefaler verdier godt over referansenivå, spesielt på D-vit og B12, men finner ingen dokumentasjon som støtter dette.

Det anbefales et variert kosthold som inneholder nok næring, vitaminer og mineraler. Man bør unngå mat som man reagerer på. De fleste vitaminer måler man sjelden nivå på i blodprøve.  D-vitamin er viktig for immunforsvaret, og om du tar blodprøve, bør verdien ligge høyt i referanseområdet. I Norge er det mange som har for lavt inntak av D vitamin. Det gjelder også personer med stoffskiftesykdom.

Vitamin B12 finnes i kjøttmat. Verdien bør ligge i øvre halvdel av normalområdet. Dersom man til tross godt kosthold, rikt på vitamin B12, allikevel har lav verdi, bør det måles antistoff mot parietalceller (celler i mageslimhinnen), og opptaket av næring i tynntarmen bør vurderes.

Er det noe forbindelser mellom sykdom i skjoldbruskkjertel og migrene? Dersom det er tilfellet, hva kan hjelpe med å redusere hyppigheten av migreneanfall?

Jeg kjenner ikke til noen forbindelse mellom disse to sykdommene. Imidlertid vil en person som har problem med migrene, lett få hyppigere migreneepisoder om dosen med stoffskiftehormon er for høy. Dosen bør da reduseres.

Noen pasienter med migreneproblemer tåler dårlig behandling med T3 (Liotyronin) eller tyreoideaekstrakt (Armour og Thyroid Erfa), og disse medikamentene bør da unngås.

Andre innlegg

Trøtt til tross for behandling av stoffskifte? - Sjekk blodsukkeret!

Av Kristine Lone • 14. november 2025
Både for mye og for lite stoffskiftehormon kan påvirke blodsukkeret. Og svingende eller konstant høyt blodsukker kan føre til tretthet og mangel på energi. Det er ikke sikkert at dette retter seg bare fordi vi får behandling for stoffskiftet. Forskning viser at personer med stoffskiftesykdom, både hypo- og hypertyreose, har økt risiko for metabolsk uhelse, som insulinresistens og type 2-diabetes. Det betyr at kroppen kan ha vanskeligere for å holde blodsukkeret stabilt, noe som igjen kan føre til varierende energinivå og tretthet i løpet av dagen. Vanlige symptomer på svingende blodsukker Symptomene på svingende blodsukker overlapper delvis med symptomene på stoffskiftesykdom. Derfor er det viktig å be om å få sjekket blodsukkeret dersom du har vedvarende symptomer til tross for behandling. Her er noen vanlige symptomer på svingende blodsukker: Tretthet og energimangel Irritabilitet eller humørsvingninger Hjernetåke / konsentrasjonsvansker Sultfølelse eller sug etter raske karbohydrater Svimmelhet eller følelse av å være i ferd med å besvime Svetting uten fysisk anstrengelse Hjertebank eller rask puls Hvordan stoffskiftehormoner påvirker blodsukkeret Både for mye og for lite stoffskiftehormon kan påvirke hvordan kroppen håndterer blodsukker. Hypotyreose og blodsukker: Stoffskiftet går sakte og musklene påvirkes, noe som kan gjøre at kroppen ikke bruker glukose effektivt, og at blodsukkeret svinger mer enn normalt. Hypertyreose og blodsukker: Stoffskiftet øker i stedet, og musklene påvirkes også her, noe som kan gjøre at blodsukkeret stiger raskt etter måltider og deretter faller raskt igjen. Uansett kan blodsukkersvingninger bidra til at du føler deg trøtt, tappet for energi og lett irritert gjennom dagen, selv om hormonene ellers virker stabile. Hvorfor behandling ikke alltid er nok Når vi har hatt for mye eller for lite stoffskiftehormon, er det ikke sikkert at dette automatisk normaliserer seg. Selv om stoffskiftehormonene er i balanse, betyr det ikke nødvendigvis at blodsukkeret blir stabilt. Metabolsk uhelse, insulinresistens og svingende blodsukker kan vedvare selv når behandlingen er optimal, og kan være en viktig årsak til vedvarende symptomer som tretthet og energimangel. Derfor må disse problemene ofte håndteres separat, med livsstilstiltak og eventuelt behandling. Livsstilen, en viktig hjelp Medisinske oppfølginger er selvsagt viktige for å få kontroll på blodsukker i ubalanse. Samtidig er livsstilen også en nøkkelfaktor. Kosthold, bevegelse, søvn og stressmestring kan bidra til å stabilisere blodsukkeret og gjøre stor forskjell. For å lære mer om hvordan livsstilen påvirker blodsukkeret, kan du lese Jesse Inchauspés Glukosrevolusjonen: balanser blodsukkeret og forandre livet ditt.

Dramatisk utvikling i saken om amerikansk medisinforbud

Av Lasse Jangaas • 10. november 2025
Mannen bak forbudet mot tyroider i USA er fjernet fra sin stilling etter påstander om at avgjørelsen var basert på en personlig hevnaksjon. I august sendte FDA (det amerikanske legemiddelverket) et brev til alle produsenter og importører av tyroider (også kalt NDT) om at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette har skapt sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker tyroider. Vi omtalte saken i august. Kaotisk prosess Forbudet kom som lyn fra klar himmel like etter at dr. George Tidmarsh ble direktør for FDAs medisinsenter. Tidmarsh skapte furore for et snaut år siden da han postet en oppsiktsvekkende melding på X (tidl. Twitter) hvor han i klare ordelag skrev at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med tyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.»

Eline ble syk etter vold hjemme

Av Lasse Jangaas • 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Se flere innlegg