Viktig med tidlig diagnose av stoffskiftesykdommer

Lars Omdal er en av syv leger ved Balder-Klinikken i Oslo. Blant hans pasienter er det mange med en stoffskiftesykdom. Hovedvekten av disse er kvinner mellom 30 og 50 år med hypothyreose (lavt stoffskifte).

Balder-Klinikken er et tverrfaglig medisinsk senter. I tillegg til legene, er det både akupunktører og homeopater på klinikken. Miljø- og ernæringsmedisin, allergi, matintoleranse og urtemedisin er blant spesialitetene. Lars Omdal er selv også utdannet som akupunktør, men hans praksis er som allmennlege.

Ikke alternativ behandler

– Jeg er først og fremst lege, ikke en alternativ behandler. Likevel representerer jeg et alternativ til klassisk skolemedisin på grunn av min tilnærmingsmåte til pasientene. Ved klinikken har vi fokus på biologisk og funksjonell medisin og er opptatt av å finne de underliggende miljøfaktorer som fører til sykdom hos den enkelte pasient, sier Omdal.

Den første konsultasjonen hos Omdal tar derfor lang tid, fra 60 til 90 minutter. Han ønsker å gjennom­analysere hver enkelt pasient. Det er viktig å finne ut hvilken genetisk arv den enkelte bærer med seg ved å få oversikt over sykdom i nær familie og hvilke arvelige faktorer som kan ligge til grunn. Han må også få innblikk i pasientens livsstil, ernæring, arbeidsforhold og privatliv for å forstå hvilke miljøfaktorer som kan ha påvirket genene og ført til en sykdomstilstand.

To grupper miljøfaktorer

Lars Omdal deler miljøfaktorene inn i to grupper, de fysiske og de psykiske. De fysiske miljøfaktorene dreier seg om hva man er utsatt for av helseskadelige faktorer i kosthold, tarmflora,  tenner og i uteklima og innemiljø (eksos, miljøgifter, støv, muggsopp, sigarettrøyk etc.)

Den andre gruppen miljøfaktorer dreier seg om hvordan man har det psykisk. Vanskelige arbeidsforhold, konflikter i hjemmet, livskriser, tap og langvarig sorg er faktorer som fører til stress og kan utløse sykdom. Mangel på fysisk aktivitet og problemer med rytme (forholdet mellom aktivitet, hvile og søvn) er miljøfaktorer med både fysiske og psykiske aspekter. Gjennom å kartlegge miljøfaktorene og de medfølgende dysfunksjoner, blir det en viktig oppgave for legen å prøve å fjerne de belastende faktorene. De naturlige funksjoner må samtidig understøttes ved hjelp av optimalt kosthold, urtemedisin og kosttilskudd osv.

For å illustrere denne prosessen trekker Omdal frem ”tegnestift­reglene”:

  1. Sitter du på en tegnestift, trenger du mye aspirin for å føle deg vel.
  2. Sitter du på to tegnestifter, blir du ikke nødvendigvis 50 prosent bedre ved å fjerne den ene stiften.

Det er med andre ord nødvendig å fjerne tegnestiftene i stedet for å pøse på med smertestillende. Man må først se på hva pasienten har behov for å unngå når det gjelder immunbelastende og helseskadelige stoffer i mat og miljø, og hvordan det er mulig å redusere psykisk stress. Dernest må man se på hva pasienten trenger å få tilført, som frisk luft og mosjon, gode relasjoner, vitaminer, fettsyrer og et bedre kosthold.

Mange stoffskiftepasienter

Mange av Lars Omdals pasienter har en stoffskiftesykdom. Av disse er rundt 80 prosent kvinner i alderen 20 til 60 år med en hovedvekt på kvinner i 40-årene. Når han får inn en ny pasient med diffuse symptomer som for eksempel tretthet, depresjon og mangel på overskudd og energi, tar han alltid stoffskifteprøver. Han mener det er ekstra viktig å teste for autoimmunitet (anti-TPO) i tillegg til hormonene TSH og fritt T4.

– Å måle anti-TPO er viktig for å få en tidlig diagnose. Antistoffene kan være høye og indikere at det er noe galt med thyreoideafunksjonen selv om TSH og fritt T4 ligger innenfor normalområdene. Jeg er ute etter å komme inn på et prediagnostisk stadium. Dette har med pasientens livskvalitet å gjøre, og jeg mener det i en del tilfeller er riktig å starte behandlingen på et tidligere stadium enn mange andre leger gjør, understreker Lars Omdal.

I slike tilfeller prøver Omdal med tre måneders testperiode med Levaxin (T4) i tillegg til råd når det gjelder livsstil og kosthold. Han har erfart at det kan være mulig å snu utviklingen ved å fjerne negative miljøfaktorer i en slik prediagnostisk fase.

For lite forskning
– Etter min mening er det for lite forskning på årsakene til stoffskifteproblemer. Miljøgifter som bromerte flammehemmere og PCB (også kalt hormonhermere), radioaktivitet, tungmetaller som kvikksølv har en potensiell negativ effekt på både skjoldbruskkjertelen og immunsystemet. For mye jod, fluor, klor og brom (halogener) kan også gi en negativ påvirkning. Når det gjelder høyt stoffskifte (Graves), har tarmflora og røyking vært implisert, fremholder Omdal.

Han mener det må forskes mer på årsaker til økning av anti-TPO. Ca. 15 prosent av kvinnene skal ha forhøyede verdier. Særlig etter fødsel er det en økt tendens til autoimmunitet. Mangel på D-vitamin og selen er vanlig og kan trolig øke tendensen til autoimmune tilstander.

TSH er viktig

Når det gjelder det thyreoideastimulerende hormonet TSH, er det viktig med riktig tolkning av verdiene. Hos en strengt screenet normalbefolkning (uten anti-TPO og thyreoideasykdom i slekten) er TSH sjelden over 2.5 mIE/l. Likevel er latent eller subklinisk hypothyreose gjerne definert med TSH i området 4-10 mIE/l. Mange leger vil da ikke starte behandling hvis fritt T4 ligger innenfor normalområdet. Men både her hjemme og i det internasjonale miljø er det flere som mener man bør kunne tilby behandling til alle med latent hypothyreose, spesielt ved samtidige funn av anti-TPO.

Graviditet og stoffskifte

For alle som tenker på å bli gravide, for gravide og etter fødselen, er det viktig at legen tenker på stoffskiftet. Dette handler også om barnet, og ikke bare en utviklet hypothyreose, men også en subklinisk hypothyreose, kan påvirke barnets fysiske og mentale utvikling. Også høyt stoffskifte må behandles nøye ved graviditet.

Lars Omdal er av den oppfatning at det bør tas stoffskifteprøver, inkludert anti-TPO, av alle gravide. Heller ikke ved kjent hypothyreose får alle god nok oppfølging under graviditet. Dosen må holdes høy nok og vanligvis økes etter hvert. Kontrollene må være hyppige, og det er viktig med god ernæring.

Behandlingen må være optimal

Behandlingsmålet for Lars Omdal er at pasienten skal føle seg frisk. For pasienter med hypothyreose er Levaxin standard, og under behandling bør TSH helst ligge mellom 0.5 og 1.5 mIE/l. En supprimert TSH (<0,2) er ufysiologisk og finnes ikke i en normalbefolkning. For lav TSH over flere år øker trolig risikoen for benskjørhet, demens og hjerterytmeforstyrrelser.

– Mange vil ha meget god nytte av en kombinasjonsbehandling med Armour Thyroid i tillegg til Levaxin. Armour er en naturlig hormonblanding av T3 og T4 utvunnet fra skjoldbruskkjertelen til gris. Spesielt de som har hypothyreose etter kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen, kan ha god effekt av Armour. Men de med insulinresistens (vanlig ved overvekt) har en tendens til høyere nivåer av T3 fra før, og tilstanden kan trolig forverres ved bruk av kombinasjonsbehandling med Armour. De som reagerer med hjertebank eller annet ubehag selv med små doser av Armour, bør selvfølgelig heller ikke bruke preparatet, sier Omdal.

En klinisk erfaring er imidlertid at et tillegg med Armour noen ganger kan gi bedre subjektiv effekt enn den rene T3-medisinen Liothyronin. En ulempe med Liothyronin er dessuten at én tablett inneholder så mye som 20 mikrogram T3. En typisk dagsdose T3 bør ligge på rundt 10-12 mikrogram fordelt på to doseringer. Omdal har erfart at en riktig dosering er lettere å få til med Armour enn med Liothyronin.

Insulinresistens

En sentral faktor ved ubalanser i stoffskiftet er insulinresistens. I USA har trolig over halvparten av voksne over 40 år denne tilstanden, noe som kan forklare eksplosjonen av overvektsproblemer og Diabetes type II.

Insulinresistens sees ofte sammen med hypothyreose og kan være årsak til manglende vektnedgang ved adekvat Levaxin-behandling. Insulinresistens behandles langsiktig med kosthold (restriksjoner på sukker og ”raske” karbohydrater), fysisk aktivitet, inkludert styrketrening, og stressreduksjon. Siden både insulin og thyreoideahormonene er sentrale aktører i kroppens energiomsetning og forbrenning, må begge inkluderes i en helhetlig analyse av pasienten.

Helhetlig medisin

Ved hypothyreose er det ofte samtidige ernæringsmessige, immunologiske og andre ubalanser i stoffskiftet som bør identifiseres og behandles for at pasienten skal nå målet, som er best mulig helse. En del ligger lavt i mikronæringsstoffer som selen, magnesium, B-vitaminer (spesielt B12) og D-vitamin. Det vil da være viktig å tilføre antioksidanter, som har et potensiale for å beskytte skjoldbruskkjertelen mot ødeleggelsene fra den autoimmune reaksjonen.

Reaksjoner på mat, for eksempel hvete/gluten og produkter av kumelk, ubalanse i tarmfloraen, tungmetaller (for eksempel kvikksølv fra tannfyllinger), kan påvirke immunsystemet negativt. Det samme kan alle former for stress. Ubalanse i immunsystemet er hovedårsak til thyreoideasykdommer, og faktorer som kan føre til dette bør så langt det er mulig fjernes eller reduseres.

– Funksjonell medisin er helhetlig innstilt. Legene på Balder-Klinikken bruker derfor en rekke spesielle tester for å undersøke ubalansene i pasientenes tilstand. Dette gir oss et godt grunnlag for å tilby pasientene en helhetlig og optimal behandling, fremholder Lars Omdal.

Først publisert i  Norsk Thyreoideaforbunds medlemsblad Thyra nr 2-2006

post@stoffskifte.org