Stoffskifteforbundet deltok som eneste pasientorganisasjon under en workshop som ble avholdt i regi av Helsedirektoratet. En rekke ulike scenarier ble diskutert i det som er en ny vurdering av den nasjonale legemiddelberedskapen i Norge.
– Det var et veldig interessant møte, forteller Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.
– Vi følte et spesielt ansvar for norske pasienter siden vi var den eneste pasientorganisasjonen som var til stede.
I tillegg til departement, direktorat og Legemiddelverket, var blant annet Forsvaret, Direktoratet for Nasjonal Beredskap (DSB), LMI, Legeforeningen, Apotekerforeningen, Mangelsenteret og de regionale helseforetakene (sykehusene) representert for å diskutere situasjonen i Norge som er blitt forverret de siste ti årene. Tallene har eksplodert siden 2008: Fra 34 til 358 årlige mangler på ulike medisiner. Hovedårsakene for problemene i legemiddelindustrien skal blant annet være produksjonsvansker, manglende forsyning og kvalitetssvikt.
Legemiddelberedskap inngår som en viktig del av den samlede nasjonale beredskapen ved ulykker, katastrofer, krisetilstander eller situasjoner med forsyningssvikt. Helsedirektoratet har en sentral rolle som pådriver for å utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap og koordinere forsyningssikkerhet av legemidler i samarbeid med andre aktører i Norge. Det konkrete oppdraget har vært å «Foreta ny vurdering av legemiddelberedskapen i samarbeid med Legemiddelverket, de regionale helseforetakene og andre berørte».
Vurderer risiko ved uønskede hendelser
Hovedformålet med workshopen, som ble avholdt 25. oktober, var å verifisere uønskede hendelser. Aktørene som deltok skulle vurdere risiko (sannsynlighet og konsekvens) for hver av hendelsene. Møtet var for medlemmene i Nasjonal legemiddelberedskapskomité og prosjektgruppen for «Ny vurdering av legemiddelberedskapen», i tillegg til andre viktige interessenter som kunne bidra med konstruktive innspill.
– Vi ble helt klart invitert med fordi vi i starten av oktober foretok en henvendelse til Helsedirektoratet om den bekymringsfulle tilstanden innen legemidler. Vi må hele tiden være på tærne for å kunne påvirke denne vanskelige situasjonen vi er havnet i. Derfor var det fint å kunne møte andre aktører med de samme bekymringene og kunne diskutere hvordan vi kan være forberedt fremover, sier Kjær og utdyper:
– Vi ble bedt om å identifisere tiltak for hendelsene med høyest risiko. Tiltakene som ble beskrevet dreide seg blant annet om lokal lagring av medisiner, sårbarhet for cyber-angrep. internasjonale handelsavtaler, rasjonering av medisiner og det vi har vært spesielt opptatt av, som er å få på plass flere legemiddelleverandører som vil redusere avhengigheten i monopolsituasjoner, sier Kjær.
Hva skjer videre?
Det var i sommer Direktoratet for Beredskap og Samfunnssikkerhet (DSB) publiserte en risikoanalyse av legemiddelmangelen i Norge. Her slo DSB fast at manglende egenproduksjon av legemidler og begrenset lagerhold gjør Norge ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelforsyningen.
Kjær er spent på hvordan arbeidet kommer til å utvikle seg videre etter workshopen og hvilke tiltak som blir satt i verk for å forbedre situasjonen. Generalsekretæren er positiv til avtalen mellom Norge og Danmark som ble inngått i september. Intensjonen med avtalen er blant annet å utvide størrelsen på markedet for å vekke interessen for bedre leveranser blant legemiddelprodusentene. Kjær håper at de andre nordiske landene enten vil slutte seg til den eksisterende, eller inngå liknende avtaler med Norge i nær fremtid.