Aftenposten har denne uken publisert to artikler som belyser den nye bølgen av «fake science» og «fake news» . – Det er viktig å holde tunga rett i munnen når man skal hjelpe folk til et bedre liv. Internett er en fantastisk kanal, men man skal ikke tro alt og alle som publiserer noe der. Man skal heller ikke sluke all litteratur rått, sier Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.
I fredagens A-magasinet viser to journalister hvordan de har fått antatt en vitenskapelig artikkel som kun inneholder sludder og vås.
“Vi er to journalister med lite imponerende akademiske meritter. Vi har aldri forsket og knapt publisert i mer vitenskapelige publikasjoner enn A-magasinet. Artikkelen vi hadde sendt inn var, for å si det som det er, det rene vås.”, skriver de. Avisen har deltatt i det internasjonale Fake Science-prosjektet, som har vært organisert av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ)
Les mer om den tvilsomme forskningen her
Aftenposten.no skrev også om en ny bok kalt «Sunn Skjoldkjertel», forfattet av en amerikaner og gitt ut av Norges største forlag, Cappelen Damm.
Innholdet slaktes av norske leger.
Les mer om boken i Aftenposten
– Pasienter leser disse bøkene, og stoffskifteproblemer kan være alvorlige sykdommer. Da er det viktig at informasjonen man får er basert på vitenskap, sier Wasim Zahid, overlege og hjertespesialist ved Drammen sykehus.
Viktig med fakta og forskning
Eddy Kjær ønsker at mest mulig faktabasert informasjon skal komme på markedet, slik at det blir en overvekt av forskning og litteratur man kan stole på.
Før sommeren åpnet han opp for at medlemmene kunne delta på forskningsprosjektet til doktorgradstipendiat Betty Ann Bjerkreim. Hun ønsker inviterer kvinnelig pasienter i alderen 18-65 som ikke opplever tilfredsstillende effekt på hypotyreose-symptomer selv om de behandles med standardmedisinen Levaxin.
Les mer forskningsprosjektet her
Forbundet har også puttet penger inn i ett av prosjektene til Sara Hammerstad, som er leder av forbundets faglige råd. Hun har doktorgrad i endokrinologi og arbeider på Hormonlaboratoriet som tilhører Oslo universitetssykehus, Aker. Hennes prosjekt fokuserer på høyt stoffskifte og konsekvenser av behandling med radioaktivt jod.
I tillegg har forbundet alliert seg med lege Lars Omdal ved Balderklinikken og søkt om 3,5 millioner kroner fra Extrastiftelsen. En kliniske studie Omdal har planer om å sammenlikne dagens medisinering med en kombinasjonsbehandling av såkalte T4 og T3-medisiner. Studien skal gå over tre år og omfatter flere hundre pasienter.
Les mer om Lars Omdals prosjekt her
Ikke glem pasientene!
– Vi har mange medlemmer med ulike symptomer som vi lytter nøye til. Pasienterfaringer er ekstremt viktig, ikke minst fordi individuell oppfølging er det som hjelper suverent best. Men noen ganger må man kjøre litt lengre prosesser for å finne løsninger, og det er her forskningen kommer inn. Forskning er derfor én av de viktigste satsingsområdene i forbundets handlingsplan for de nærmeste årene, sier Kjær som håper det vil komme god litteratur ut av forskningen. Litteratur som forhåpentligvis kan lette hverdagen for mange tusen stoffskifterammede.
Kjær viser til Fedon Lindberg, som er en samarbeidspartner for forbundet. Han skrev sin første bok i 2000. «Naturlig slank med kost i balanse» ble en braksuksess, men møtte stor motstand hos norske kostholdseksperter og skapte oppstandelse blant norske helsemyndigheter.
– Jeg har alltid forsøkt å basere mine kostholds- og livsstilsråd på dokumentasjon i bredest mulig forstand. Det vil si også fra basalforskning, epidemiologi, dyrestudier med mer, hvor det ikke eksisterer store og lange nok kliniske studier. Det finnes jo ikke en fasit for alt – uansett må man bruke sunn fornuft og skjønn i møte med enkeltpasienter – men det har vært en ledetråd å vise til publisert forskning i alle de årene hvor jeg har holdt foredrag og gitt ut bøker, sier Fedon Lindberg.
Den viktigste konsekvensen for Fedon selv er at han har bidratt til en økt bevissthet omkring sunnere kosthold, samt til en forbedring av spisevaner for en solid andel nordmenn.
– Det er ikke alt som vitenskapen kan bevise, men det er langt mer fornuftig å forsøke å dokumentere det man sier, enn å basere livsviktige råd på følelser og intuisjon. Derfor er vi opptatt av å ta kunnskapen noen steg videre. Foreløpig blir stoffskifteområdet stemoderlig behandlet, både blant myndigheter og i forskningsmiljøene, mener Eddy Kjær.