
Dagbladets Hilde Marie Tvedten er svært skeptisk til boka «Sunn skjoldkjertel» gitt ut av Cappelen Damm. - Jeg skjønner veldig godt at personer med stoffskifteproblemer søker etter forklaringer og behandlinger. De fortjener å finne informasjon de kan stole på. Jeg mener at alle redaksjonelle utgivere har et ansvar for å presentere innhold som publikum kan stole på og som er redaksjonelt kvalitetssikret, sier hun.
Hilde Marie Tvedten har tidligere jobbet flere år som helsejournalist i Dagbladet, i dag er hun leder på kulturavdelingen. Nylig skrev Tvedten en kommentar i egen avis hvor hun mente at Cappelen Damm er ansvarsløse når de gir ut bok fra en som kalles seg «medisinsk klarsynt».
Her er utdrag fra kommentaren:
«Forlaget kjører fram på omslaget at boka presenterer «sannheten bak Hashimotos sykdom, Graves’ sykdom, søvnløshet, hypotyreose, knutedannelser i skjoldkjertelen og Epstein-Barr-viruset». Disse sykdommene, og problemer med skjoldbruskkjertelen og stoffskiftet, er et tema som stadig flere snakker om og er opptatt av. Det handler i mange tilfeller om folk som har alvorlige plager, som kan vare over lang tid. Det er ikke rart at pasienter med langvarig sykdom leter etter alternative forklaringer og metoder, enten det er på Google eller hos sin lokale bokhandel. Det triste er at det de finner innbundet mellom to permer, ikke er bedre kvalitetssikret enn det de kan ramle over på en tilfeldig nettside. Man kan lett havne i den farlige situasjonen at syke folk slutter med medisiner og annen behandling, fordi de har lest at det ikke funker.»
Les hele Dagbladets kommentar her
Kan fortrenge skikkelige fagbøker
Norske forlag har en stor tillit i befolkningen, ifølge Tvedten. Hun mener at mange stoler på det som er trykket mellom to permer. Hun advarer derfor Norges største forlag i forhold til omdømme og tror at de i lengden risikerer å miste den autoriteten og tilliten de pr. i dag har hos befolkningen
Hun tror dessuten at denne typen bøker kan fortrenge bøker med bedre faglig innhold.
– Markedsføringen av boka spiller inn her: Den sier den presenterer «sannheten» om en rekke sykdommer, uten forbehold. Dette kan være et tiltrekkende budskap for folk som leter etter en forklaring. Mens sannheten oftest er at det ikke er bare én forklaring på en sykdom, eller én behandling som hjelper, sier hun til Stoffskifteforbundet.
Wasim Zahid, overlege og hjertespesialist ved Drammen sykehus, gikk i august ut i Aftenposten og advarte mot denne typen alternativ litteratur.
Han sa at et forlag må få gi ut de bøkene man ønsker, men at de må være bevisst på at budskapet som formidles kan være farlig.
– Pasienter leser disse bøkene, og stoffskifteproblemer kan være alvorlige sykdommer. Da er det viktig at informasjonen man får er basert på vitenskap, sa Zahid til Aftenposten.
Zahid viste til en gjennomgang hos nettstedet Science Based Medicine, som påpeker at rådene til Williams ikke er støttet av noen pålitelige kilder:
«Anthony William has no medical expertise, but he communicates with spirits and gives medical advice. What could possibly go wrong?», er den ironiske inngangen til Science Based Medicine.
Stoffskifteforbundet har selv startet en drive for å motvirke bølgen av «fake science» og «fake news».
– Det er viktig å holde tunga rett i munnen når man skal hjelpe folk til et bedre liv. Internett er en fantastisk kanal, men man skal ikke tro alt og alle som publiserer noe der. Man skal heller ikke sluke all litteratur rått, uttalte Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet, i kjølvannet av utgivelsen av boka.
Dette var samtidig med Aftenpostens avsløringer i A-magasinet om hvor lett det er å få antatt en vitenskapelig artikkel som kun inneholder sludder og vås.
Les mer om Stoffskifteforbundets posisjon her
Hevder bøker kan være helsefarlige
Dagbladet skrev også en nyhetssak i forbindelse med utgivelsen av boka og intervjuet blant andre forfatter og foredragsholder Gunnar Tjomlid. Han mener ideen om enkle løsninger på alvorlige helseproblemer er farlig.
– Det er kynisk og kvalmt at forlagene tenker profitt over innhold på denne måten, sa han til Dagbladet.
Han synes imidlertid det er bra at forlag presenterer et bredt utvalg av meninger og synspunkter gjennom sine utgivelser.
– Men når det gjelder helseinformasjon som snakker direkte til folk med potensielt livstruende sykdommer, og forteller dem at vår beste medisinske kunnskap er lureri, bør forlagene være mer restriktive, sa han.
Finnes det eksempler?
– Dagbladet skriver “helsefarlig” i både kommentaren og nyhetsartikkelen. Er ikke det å dra det for langt i motsatt retning, hvis det ikke finnes konkrete tilfeller/dokumentasjon for at folk er blitt alvorlig syk og i ytterste konsekvens dødd som en direkte følge av å følge disse rådene?
Hilde Marie Tvedten viser til uttalelsene fra Tjomlid, inkludert – Å kalle dette ei faktabok er i beste fall villedende markedsføring, i verste fall grovt uansvarlig og helsefarlig.
– Dette er altså Tjomlids sitat som én av flere fagkilder i saken. I kommentaren min har jeg skrevet «muligens helsefarlig». Jeg mener ikke det er å dra det for langt, svarer hun og viser til aviskommentaren sin hvor hun skriver videre: «Man kan lett havne i den farlige situasjonen at syke folk slutter med medisiner og annen behandling, fordi de har lest at det ikke funker.»
– Dette er et poeng som flere av kildene som uttaler seg, trekker fram. Uansett sykdom kan det være alvorlig hvis man slutter på medisiner man trenger. Dette er en generell advarsel, ikke en som er avhengig av at man vet at det finnes tilfeller av at personer har fulgt disse rådene, og fått skader, sier Dagbladets kommentator Hilde Marie Tvedten til Stoffskifteforbundet.