Når stress gjør deg syk

Stressresponsen er viktig for å overleve. Det er en sunn reaksjon som gjør at vi klarer å mobilisere krefter når det trengs.

Vi har spurt lege (og akupunktør) Lars Omdal, som arbeider spesielt med stoffskifteproblemer og holder foredrag bl.a. om stress. Han mener at stress kan være en av de faktorene som gjør at en genetisk disponert person kan få sykdommen. Lars Omdal arbeider ved Balder-klinikken i Oslo og sitter i NTFs faglige råd.

Hva er stress egentlig?

  • Stress handler faktisk mer om hva som skjer i hjernen, enn om ytre faktorer. Vi kan ha masse å gjøre, stramme tidsfrister og mange baller i luften, men så lenge vi har kontroll og en følelse av mestring, behøver det ikke å skape stress opp til et visst punkt. Stress oppstår når vi føler at vi mister kontrollen og f.eks. blir gående og kverne på problemstillinger. Er vi i denne situasjonen for lenge, blir stresset permanent, og dermed farlig. Det er sunt å mobilisere krefter i en gitt situasjon, men farlig når vi ikke klarer å skru av etterpå. En permanent tilstand av høygir skaper ubalanse i immunsystemet og energiomsetningen i kroppen (metabolismen), som igjen virker inn på stoffskiftet.

Hvor stor innvirkning har stress på at stoffskifteproblemer oppstår?

  • Forskning viser at stress sannsynligvis er en faktor som kan være med på å utløse Graves sykdom, høyt stoffskifte. Hos disse pasientene ser man flere stresstopper enn hos andre, og er man genetisk disponert, kan det bikke over i Graves. Stress kan nemlig  trigge ubalansen i immunsystemet som får kjertelen til å overprodusere stoffskiftehormon, og sykdommen oppstår ofte ganske  raskt.
  • Når det gjelder lavt stoffskifte, vet vi mindre om hvilken betydning stress har. Her kommer symptomene gjerne snikende over en lang periode, kanskje flere år, og det er vanskeligere å identifisere hva som ligger bak. Generelt kan vi si at kronisk stress kan destabilisere immunsystemet, slik at det ikke klarer å skille venn fra fiende. Det fyrer løs på en venn, nemlig skjoldbruskkjertelen, og dermed oppstår en betennelse. Stress forrykker balansen og skaper mer immunrelaterte problemer, og man er inne i en ond sirkel. Ved de fleste tilfellene av både høyt og lavt stoffskifte ligger en immunubalanse i bunnen, så vi må kunne anta at stress også kan bidra til å utvikle et lavt stoffskifte.

Noen tåler tilsynelatende mye og andre lite – hvorfor det?

  • Vi har helt klart forskjellig terskel for stress. Tenk deg at to mennesker blir vitne til en bilulykke. Den ene får en voldsom reaksjon som sitter i kroppen i flere dager. Den andre får en støkk, men rister det av seg og tenker at det gikk da tross alt bra. For å forstå hvorfor vi reagerer så forskjellig, må vi helt tilbake til barnet i magen. Det påvirkes av mors psyke under svangerskapet og fanger det opp hvis hun er stresset. Fosteret ”lærer” da at livet utenfor er krevende, og dette former det senere stressresponsmønsteret. Barnets nervesystem får lavere terskel for å reagere på stress. Dette kan gå helt bra helt til han eller hun blir voksen og f.eks. får samlivsproblemer.
  • Her er det også kjønnsforskjeller. Det ser ut til at kvinner er biologisk programmert til å være mer følsomme overfor stress. Som mor skal hun ivareta barnets behov og må se potensielle farer med en gang de dukker opp. Tenk bare på hvordan kvinner og menn oppfatter et gatebilde forskjellig. Kvinner fanger opp små og store bevegelser med sidesynet, mens menn ser målet som ligger 100 meter lenger fremme. Kvinnene tar altså inn mer enn menn fordi de er biologisk programmert til å reagere på farer for barnet. Kjønnshormonet østrogen virker også inn.

Kan man snu sykdomsutviklingen ved tidlig diagnose?

  • Det finnes ikke så mye forskning på dette, så her finnes det ikke noe entydig svar.  Skal man kunne påvirke forløpet, må man være svært tidlig ute, allerede når anti-TPO-verdiene begynner å stige. Cellene i skjoldbruskkjertelen endrer seg og er selv med på å skape betennelse på et tidlig stadium, og da har allerede immunsystemet fått blod på tann. Betennelsen blir som en selvgående prosess som ruller videre. Du kan fjerne de stressfaktorene som sliter på pasienten, men snøballen kan fortsette å rulle fordi det er nedoverbakke! Hos noen få pasienter ser det imidlertid ut til at vi kan klare å snu utviklingen.

Kan stress påvirke effekten av stoffskiftemedisin?

  • Ja, det kan være mulig. Levaxin inneholder T4, som må omdannes til T3 i kroppen for å bli aktivt. Omdannelsen blir blant annet påvirket av stresshormoner (nivå) – stresser man mye, kan kroppen slå på AV-knappen og danne mer rT3, reverse-T3, som virker motsatt av T3, det vil si hemmende på stoffskiftet. Kronisk stress øker (også) tendensen til at denne AV-knappen slår seg på.

Hvordan finner vi stressbalansen i en hektisk hverdag, og med de ulike forutsetningene hver enkelt stoffskiftepasient har?

  • For oss leger, som skal prøve å finne ut hva som er årsaken til symptomer som for eksempel unormal tretthet, er det  viktigste å ta seg tid til å snakke med og lytte til pasienten. Avdekke mønstre, finne ut hva som utløser stresset og hvordan han eller hun reagerer. Et typisk reaksjonsmønster er å være «tired, but wired», altså sliten, men urolig og i høygir. Pasienten føler at strikken er tøyd ut, men den trekker seg ikke sammen igjen og kan heller ikke tøyes lengre. Da må vi finne ut hva som er primærfaktoren bak energiproblemene – hvordan har stressbelastningen vært og hvor lett skrur pasienten på stressradaren? Når vi har identifisert hva som er hva, kan vi begynne å jobbe med problemene. Stresshormonet kortisol kan også måles i blodet, så det kan være nyttig med en blodprøve. Lavt stoffskifte kan gjøre oss mer følsomme for stress, så det er viktig å sortere ut hvordan livssituasjonen er.

Kan vi lære å endre stressresponsmønsteret?

Ja, hjernen kan omprogrammeres, men det er et møysommelig arbeid, avhengig av hvor dypt det stikker. Går problemene helt tilbake til barndommen, kan det være vanskeligere å endre mønstre helt, men likevel mulig å påvirke i vesentlig grad.  Man kan lære seg ulike kognitive teknikker, for eksempel mindfullness, (oppmerksomhetstrening), der man øver seg på å la tankene komme og deretter forsvinne igjen. Det virker også veldig bra ved søvnproblemer, som er typisk for stoffskiftepasienter. Man sover dårlig, blir stresset av det, og snøballen ruller videre. Disse tingene kan man jobbe med. Andre metoder som kan gi effekt, er coaching og NLP, nevrolingvistisk programmering og rosenterapi. Husk også at dyp og rolig  pust er en nøkkel til å nå inn til stressresponsen i hjernen.

Mange kvinner sliter med «flink pike»-syndromet og er svært utsatt for stress av den grunn. De stiller opp, tøyer strikken og føler likevel at de aldri strekker til. De må lære seg en bedre prioritering av egne behov og skaffe seg egentid.  Det innebærer blant annet å se på hvilke krav man stiller til seg selv: Hvor mye er det egentlig rimelig at man skal klare?. Dette må man jobbe aktivt med – man kan slappe av så mye man orker, men det hjelper ikke hvis tegnestiften fortsatt sitter der, da fortsetter det å gjøre vondt!

post@stoffskifte.org