Legemiddelmangelen kan løses gjennom et tettere internasjonalt samarbeid. Det sa Bent Høie i forbindelse med inngåelsen av en ny samarbeidsavtale med Danmark.
I forrige måned signerte den norske helseministeren Bent Høie og den danske helseministeren Ellen Trane Nørby en intensjonsavtale om felles forhandlinger om pris på utvalgte legemidler.
Urimelig høye priser på nye legemidler er bakgrunnen for avtalen. Norge og Danmark åpner også for at de andre nordiske landene skal kunne knytte seg til samarbeidet.
Dagens prisnivå er ikke bærekraftig over tid, verken i Norden eller i land med dårligere økonomi.
– Jeg har sagt tydelig fra om at legemiddelindustrien må ta samfunnsansvaret sitt på alvor og operere med priser som er akseptable og bærekraftige for helsetjenesten, sa helseminister Bent Høie i en pressemelding.
Generalsekretær i Stoffskifteforbundet, Eddy Kjær, mener signalene fra regjeringen kanskje er aller mest interessant når det kommer til å erkjenne at vi må ta tak i mangelen på allerede etablerte medisiner.
– Vi ser at situasjonen rundt de gamle medisinene begynner å bli prekær. Allerede i år har det vært to alvorlige tilfeller hvor stoffskiftepasienter ikke får tilgang til nok medisiner, som er livsviktig for dem. Derfor håper vi at også denne situasjonen blir tatt på alvor av norske myndigheter, sier han.
Les mer her:
Liothyronin-manglen over
Mangel på legemidler er en meget stor internasjonal utfordring. Legemiddelverket sier de er bekymret for situasjonen fordi Norge er i en spesielt sårbar posisjon som et lite marked for gigantprodusenter.
– Vi har liten egenproduksjon og er et lite marked, som neppe blir prioritert i krisesituasjoner, har fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, uttalt til VG.
De siste ti årene har problemet eksplodert i Europa. I Norge har tallet økt fra 34 til 358 medisiner på få år. Hovedårsakene for problemene i legemiddelindustrien skal blant annet være produksjonsvansker, manglende forsyning og kvalitetssvikt.
Helsedirektoratet meldte før sommeren at de akter å gjøre noe med situasjonen innen året er omme:
– Vi skal se på lagring, prioritering og rasjonering i en legemiddelberedskapssammenheng, samt hvordan vi håndterer varsling, kommunikasjon og krisehåndtering når det oppstår en mangelsituasjon nasjonalt eller globalt. Norge vil nok aldri bli selvforsynte av legemidler, til det er prosessene og kostnadene for komplekse og store, men vi vil også vurdere om det er mulig og hensiktsmessig at vi kan produsere noen legemidler selv i gitte situasjoner, sier Johan Torgersen, divisjonsdirektør for kvalitet og forløp i Helsedirektoratet, i en pressemelding.
Les mer her på direktoratets nettsider
I Helse- og omsorgsdepartementets melding fra september adresserer helseministeren situasjonen med eldre legemidler, inkludert dem som ikke lenger har patentbeskyttelse.
– Hittil har ikke legemiddelmangel fått alvorlige konsekvenser for pasientene, men situasjonen blir stadig mer krevende. Forhandlinger om felles avtaler for eldre legemidler vil være et godt verktøy for å bedre forsyningssikkerheten, spår Høie.