
Ny forskning tyder på at forstyrret tarmflora kan bidra til stoffskiftesykdommer, alternativt at slike sykdommer kan forstyrre tarmfloraen. Har vi tid til å vente i ti år på den endelige dokumentasjonen før vi gir råd? spør kostholdsekspert og indremedisiner Fedon Lindberg.
Stoffskifteforbundet skrev i forrige uke om flere initiativ til nye forskningsprosjekter som forbundet er involvert i. Dette, blant annet for å imøtegå bølgen av «fake science» som er i stadig vekst.
Fedon Lindberg synes dette er et veldig positivt initiativ, men håper samtidig at man ikke blir for låst i sementerte oppfatninger underveis i forskningsprosessene.
– I studiene dere planlegger i Stoffskifteforbundet blir det viktig å se også på mekanismer fra basalforskning, fordi symptomer på hypotyreose kan ha ulike årsaker. Vi ser blant annet at ny forskning viser til faktorer, som hittil ikke har vært kjent, kan ha betydning for stoffskiftet, som for eksempel tarmfloraens sammensetning. Hypotesen er imidlertid ikke helt ny, den ble fremmet allerede i 1923, sier han.
Les mer om hypotesen fra 1923 her
Ta hensyn til tarmfloraen!
Det er mye som tyder på at tarmflora, lavt vitamin D, med mer, kan bidra til å trigge autoimmune sykdommer. Fedon er kritisk til at man skal vente til det foreligger helt sikker dokumentasjon før man rådgir pasientene om slike forhold. Det kan nemlig ta mange år, og anbefalingene man eventuelt gir som lege, for å fremme sunnere tarmflora eller optimalt vitamin D nivå, vil ikke være forbundet med kjente bivirkninger.
– Skal man vente til det foreligger systematiske oversiktsartikler og meta-analyser før man kan gir råd til pasienter med autoimmune hypotyreose? Skal man vente med å fortelle dem at de må ta hensyn til tiltak som kan være positive for tarmfloraen og optimalisering av vitamin D nivå, nok søvn og følge et betennelsesdempende kosthold? Man må aldri glemme at klinisk medisin ikke er en ren vitenskap, men en kombinasjon av flere vitenskaper og legekunst. Dette bør føre til persontilpasset behandling, som tar hensyn til pasienten man har foran seg, ikke bare statistikk. Det hjelper ikke bare å forholde seg til tall fra forskning, advarer han og fortsetter:
– Fremtidens medisin er persontilpasset. Det er i denne sammenheng viktig å kunne finne eksempelvis ut hvem vil ha glede av Levaxin alene, hvem vil ha glede av kombinasjonsbehandling med liotyronin og hvem må få helt annen behandling for årsaker som ikke er direkte relatert til hypotyreose, sier han.
Vanskeligere med solid forskning på ernæring
Fedon, som har holdt på som lege og med ernæring i over 30 år, mener at sunn fornuft også må spille en vesentlig rolle i ernæringsrelaterte spørsmålstillinger.
– Det er en utfordring å gi svar på mange sentrale ernæringsrelaterte spørsmål. Hvordan isolerer man effekten av det man skal spise mer av, og det man automatisk spiser mindre av? Det er svært vanskelig å få mange nok mennesker til å følge et visst kosthold i hverdagen over lang nok tid i forskningsøyemed. Innen human ernæring sitter man ofte igjen med epidemiologiske studier som av sin natur ikke kan besvare spørsmålene som stilles, men som kan hjelpe danne hypoteser, sier han og mener det er trist at basal medisinsk og dyreeksperimentell forskning ikke får nok oppmerksomhet, når det ikke foreligger store humane kliniske studier.
– Det er denne som i utgangspunktet kan vise om det finnes mekanismer som forklarer ulike fenomener.
Han mener det i altfor stor grad kreves systematiske oversiktsartikler med meta-analyser av kliniske studier for at forskningen skal gjelde.
– Disse har imidlertid også sine svakheter og forutsetter at enkeltstudiene er gjort på en etterrettelig måte og dessverre er det ikke alltid slik. Det finnes fortsatt altfor mange spørsmål som ennå ikke er blitt stilt med kliniske studier, eller som ikke egner seg for å bli belyst med vanlige kliniske studier. Det er viktig med vitenskapelig dokumentasjon, men i videre forstand enn kun «gullstandard» som passer perfekt for legemiddelrelatert forskning, men ikke alle andre typer spørsmål. Løsningen ligger i å se på hele spekteret av studier, samtidig som man utøver skjønn basert på klinisk erfaring og kunnskap fra tilstøtende fagdisipliner, sier Fedon Lindberg.