Er stoffskiftesykdom mer enn én sykdom?

Immunsystemet vårt har som oppgave å beskytte oss ved å eliminere det som ikke tilhører kroppen, for eksempel virus og bakterier.  Hvis man får en autoimmun sykdom, har kroppen begynt å lage antistoffer mot egne celler.

– At kroppen danner en viss grad av antistoffer mot egne organer, skjer hos alle friske personer og er helt normalt. Når det skjer over et visst nivå, oppstår det sykdom. Kroppen begynner å angripe seg selv, og det kan føre til at et organ blir skadet, vokser eller ikke fungerer som det skal. Får du for eksempel Graves sykdom (høyt stoffskifte) eller den varianten av lavt stoffskifte som kalles Hashimotos tyreoiditt, er det skjoldbruskkjertelen som angripes, sier Sara Hammerstad.

Det finnes over 80 kjente autoimmune sykdommer. Noen av de vanligste er lavt stoffskifte, høyt stoffskifte, leddgikt, psoriasis, diabetes type 1, Chrohns og cøliaki. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver der man måler nivået av antistoffer i kroppen. Symptomene varierer, og graden av plager kan være svært forskjellig fra person til person. De fleste autoimmune sykdommer er kroniske. Graves er en av de få der antistoffene kan forsvinne og man blir frisk, men tilbakefall kan forekomme.

Er noen mer disponert enn andre?

– Vi vet ikke hvorfor immunsystemet begynner å reagere på egne celler. Feilen kan ligge i immunsystemet selv eller i det organet som er rammet, eller begge deler. Som ved de fleste folkesykdommer vil både gener og ytre faktorer spille inn, men det finnes dessverre ingen enk­le svar på hvilke gener det dreier seg om. Man kjenner til noen gener som kan være forbundet med autoimmune sykdommer, men hver for seg gir ingen av dem spesielt høy risiko for å få sykdommen. Når det gjelder Hashimotos tyreoiditt og Graves sykdom, snakker vi ikke om direkte arvelighet, men vi vet at sykdommen forekommer oftere i noen familier enn i andre. Om det er mor eller far som er bærer av sykdommen, spiller ingen rolle. Man kan også få en autoimmun sykdom uten at det finnes i familien.

Det viser seg også at kvinner er mer utsatt for autoimmune lidelser enn menn. Dette gjelder faktisk de fleste autoimmune sykdommer, men ikke alle. 75 prosent av de som rammes, er kvinner. En av årsakene er trolig at kvinnekroppen gjennomgår større hormonelle svingninger gjennom livet, for eksempel under puberteten, svangerskap, etter fødsel og i overgangsalderen.

Kan autoimmune sykdommer forebygges?

– Generelt kan vi si at hvis man har gener som gir disposisjon, kan det være lurt å ta noen forholdsregler. Sørg for å ha passe jodinntak – ikke for mye, og ikke for lite – og unngå røyking hvis det er tilfeller av Graves i familien. Utover dette handler det om å være fysisk aktiv og leve sunt og fornuftig. Miljøfaktorer som infeksjoner, giftige stoffer, stråling og så videre har også betydning for om man utvik­ler en autoimmun sykdom, men er samtidig nesten umulig å unngå.

– Stress er en annen miljøfaktor som kan ha betydning. Da snakker vi ikke om vanlig hverdagsstress, som vi alle opplever fra tid til annen, men store mentale påkjenninger, for eksempel en sjokkartet opplevelse eller et dødsfall i familien. Dette er jo vanskelig å forebygge, men gode mestringsstrategier kan være en hjelp, forklarer hun.

Hvor vanlig er det å få tilleggssykdommer?

– Har man én autoimmun sykdom, har man høyere risiko for å få en annen. Det viser jo også svarene fra NTFs spørreundersøkelse.
Når det gjelder cøliaki og Sjøgrens syndrom, bekrefter tallene i undersøkelsen at disse tilstandene ofte opptrer sammen med andre autoimmune stoffskiftesykdommer, og antall rammede er høyere enn i befolkningen generelt.

22 prosent av de som svarte, sier at de har revmatiske sykdommer i tillegg til en stoffskiftesykdom. Det er et høyt tall, men det er vanskelig å vite hvor stor andel som er autoimmune revmatiske lidelser, for eksempel Bekh­terevs eller leddgikt,  og hva som skyldes slitasjegikt. Sistnevnte er jo ikke relevant i denne sammenhengen. Derfor kan vi ikke konkludere med at det er flere blant våre diagnosegrupper som har revmatiske lidelser basert på disse tallene. Muskel- og skjelettlidelser er dessuten svært vanlig i Norge. Vi vet ikke helt hva det skyldes, sier Sara Hammerstad.

– Antallet som rapporterer at de har allergi, er også høyt, men også allergi er svært vanlig i Norge. Derfor er det vanskelig å kommentere dette tallet. Allergi finnes i mange varianter, og det er heller ikke samme type sykdom som autoimmune sykdommer. Men store undersøkelser har vist at allergier kan forekomme litt oftere hos pasienter med autoimmune sykdommer.
Et gledelig trekk ved svarene er at bare 5,3 prosent rapporterer at de også har diabetes type 2, som er lavere enn i befolkningen for øvrig. Det kan tyde på at vår pasientgruppe tar ansvar for egen helse og lever fornuftig i hverdagen, og det er svært positivt, avslutter Sara Hammerstad.

post@stoffskifte.org